Alle innlegg av tonjenove

9 april

I dag er en spesiell dag i min familie. Ikke bare fordi Norge ble okkupert for 80 år siden på akkurat denne dagen, men også fordi min bestefar hadde bursdag og fylte 30 år den 9. april 1940. Min mormor sto ute på verandaen i annen etasje av Villa Sole på Jar da de tyske flyene kom inn over Oslofjorden. Hun ropte «nå kommer Tyskerne!» men min bestefar trodde henne ikke først (hvem kunne tro noe sånt?) Min mor var 4,5 år og husker det godt. Etter hvert hørte også min bestefar flyene og kom ut for å se. Og så sto de der, ute på verandaen på hans 30 års dag, og så de tyske krigsflyene komme inn over Oslofjorden. Lavt flygende, med svastikaer på sidene. Og siden den dagen kunne de aldri flagge på hans fødselsdag igjen.

Mine besteforeldre var aktive i Milorg D13, på hver sine måter, under hele krigen. Det står litt om dem i «Bærum og krigen» av Trygve Christensen, men mange av historiene jeg er vokst opp med er nok gått i graven med dem.

Arne Reneflot med datter og hunden Sonja ca. 1938

Bildet er av min bestefar med min mor og hunden Sonja, en idyllisk dag et par år før krigen.

I dag står vi overfor en helt annen «okkupasjon». En økonomisk overmakt har sugerør inn i den Norske statskassen og er klar for å saksøke Norge om de ikke får det som de vil. Hvem skal stå imot denne gangen?

Det finnes noen, man kan lese seg opp på hva som skjer her: #Motvind   #StoppACER  #Myter i norsk politikk – energi, klima m.m.

Så kan man undres – hvem viser seg å bli helten denne gangen? Det får kanskje ikke min generasjon oppleve, men jeg tror nok jeg vet det

~ * ~


Vil du vite mer?

Truende tone fra Tysklands ambassadør etter vindkraft-nei på Andøya

Denne e-posten viser hvordan Tysklands ambassadør ville påvirke regjeringens vindkraft-nei

Vedrørende den tyske ambassadens innblanding i Andmyran-saken

Kraftig motstand mot vindkraft i Tyskland

EUs sugerør i oljepengene

#Stopp ACER

#Motvind

Og alt skjer til en stor del med den Norske regjeringens velsignelse denne gangen:

Regjeringas Tyskland-strategi 2019

Tysk selskap største eier av norske småkraftverk

Stopp salget av norsk vannkraft til utlandet

Tysk selskap får sertifikatmillioner etter småkraftkjøp – Norsk småkraft forsvinner fra norske hender.

Trenger jeg å fortsette…?


Av Tonje Nové, foto: Privat

Hundebloggen

Nedenfor finner du snarvei til blogginlegg som tar for seg inntrening av forskjellige øvelser,  flere av dem utgitt i en atrikkelserie publisert i Terrierbladet (medlemsbladet for Norsk Terrier Klub).

Det er aldri for sent med mental aktivisering og innlæring av nye triks. Her er Tingeling, snart 13 år, som elsker å lære nye ting (tilpasset alder og funksjonsnivå så klart) 🙂

Artiklene er skrevet av Tonje Nové, hundetrener med over 35 års erfaring med hund og innehaver av kennel Merry Pippin.

Copyright Tonje Nové

Streikende barn og ungdom – tusen takk!

Nå verserer det mye latterliggjøring av streikende barn og ungdom. Politikere og voksne mennesker føler seg kanskje truet? Latterliggjøring er den ene av fem hersketeknikker som ofte og lett blir brukt, og man kan vel bare undre seg over hvorfor mange føler det nødvendig å gjøre narr av engasjerte unge mennesker som ber om konkret handling?

Jeg er så enig med de steikende ungdommene, jeg har vært enig med dem i mange år.

Men jeg ser også at klima- og miljøproblemene handler om mye mer enn olje og CO2:

Det handler om stadig økende og ukritisk overforbruk, egoisme og grådighet, politisk korttenkthet der rask profitt kommer foran alt annet, enorme mengder plast som dumpes i havet hvert sekund, rasering og brenning av regnskog for å dyrke monokulturer helt uegnet for dyreliv, nedlegging av matjord, insektdød i stor skala og ukritisk bruk av sprøytemidler, masseutryddelse av ville dyr, luftforurensning fra stråling som nå vil øke med innføring av 5G, osv. osv.

Vi ser tegn på helt feil fokus på hva behovet er i fremtiden, som å bruke 280 millioner på å skifte navn til VY. Og våre politikere snakker om fortsatt VEKST. Når er det NOK? Jeg tror barn og ungdom rett og slett føler at nå er det nok, uten at de kjenner alle detaljene.

Latterliggjøring av dette er i seg selv latterlig. Som alle vet kan vi ikke spise penger. Vi trenger fisk i havet og bier til å bestøve. Vi trenger et jordsmonn som planter kan leve i. Som er selvbærende. Vi er snart tom for fosfor, noe som er kjent innen landbruket. Da må «det moderne landbruket» slik det drives i dag endres uansett. Så endringer er nødvendig, ingen ting kommer til å «fortsette som før» uansett hvordan vi snur og vender på det. Vi er for mange mennesker på jordkloden til at vi kan fortsette å ture frem som vi gjør. Og at politikere står frem og sier at det er ingen fare, og latterliggjør den uroen som er helt forståelig, det viser bare hvor lite disse politikerne har forstått og er i stand til å ta inn over seg, og gir grunn til enda større uro.

Jeg tror barne- og ungdomsopprøret vi ser nå er helt nødvendig, og støtter det 100%. Endelig blir denne stemmen hørt, og dette er bare begynnelsen. TUSEN TAKK til alle som engasjerer seg for planeten jorden!

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvorfor er vi så redd ulven?

Vil bare minne om hva som er farligst for mennesker i Norge:

Når det gjelder brå død, er det trafikken. Dernest er det drap begått av andre mennesker. Det farligste for kvinner i så henseende, er menn – partnere.

Så hvorfor er vi så redd ulven?

De som dreper aller mest i verden, er mennesker. Vi dreper absolutt alt, vi dreper hverandre i milliontall, og vi torturerer.

Så hvorfor er vi så redd ulven?

Våre politikeres beslutninger – og handlingslammelse – er med på å true alt liv på jorda. Selve livsgrunnlaget for oss alle sammen, og livet slik vi kjenner det i dag.

Så hvorfor er vi så redd ulven?

Vi har overforbrukt antibiotika, og muligheten for at bakterieinfeksjoner begynner å ta liv for alvor som det gjorde for 150 år siden er en absolutt overhengende mulighet.

Så hvorfor er vi så redd ulven?

Over 3000 personer dør av hjerneslag i Norge hvert år (tall fra Folkehelseinstituttet). Enda flere dør av hjerte-kar-sykdommer, mens kreft er den aller hyppigste dødsårsaken i Norge.

Ingen er drept av ulv. Så hvorfor er vi så redd den?

Hvorfor er vi mer redd ulv enn elg? Kuer? Flått? Som i motsetning til ulven faktisk har tatt liv…

Det finnes en nettside med statistikk på årsaker til død i Norge.

Der kan man sjekke hvor mange mennesker som er drept av ulv de siste 200 årene. Du finner ingen. På SNO sine nettsider derimot (Rovviltportalen), vil du finne tall på hvor mange ulver som er drept av mennesker. Hvis du leser dette og er en av de som frykter ulven, håper jeg du kjenner etter hvorfor du er det. Er det virkelig grunnlag for å frykte den?

Ulv på Langedrag 2017. Foto: Tonje Nové.


Hvorfor har vi nulltoleranse for ville dyr?

Det er en ting jeg lurer på: Over 100 personer ble drept i trafikken i Norge i 2018. Det er en reduksjon siden året før, og det er man glad for. Men alle vet, og det er en slags allmenn aksept for, at noen dessverre vil omkomme i trafikken i året som kommer også. Men her kommer spørsmålet: Hva hadde skjedd om like mange ble drept av rev? Det hadde blitt fullstendig ramaskrik. Hvorfor er det verre? Hvorfor har vi 0-toleranse overfor ville dyr?

cleo1988
Tonje og Cleo ved Mjøsas bredder 1988

(Bildet viser meg på 80-tallet med en nær slektning av ulven)

Uro

Hei #LeoAjkic. Vet du hva jeg er mest urolig for? Det er hvordan vi mennesker brer oss ut og ødelegger, skog, villmark og dyreliv, vi forbruker, kaster og forurenser. Og profitt prioriteres foran vern av hav, natur og dyreliv. Klimaendringene er en del av dette. Det er så lett å bare fortsette som før, men en dag sier naturen stopp. Legger ved denne tegningen som et bilde på min uro og mitt sinne over hva vi driver med: «Nature allways wins – in the end». (Hesten som symbol på naturen, og legg merke til detaljene nederst). Og helt til sist: Krig og drap føyer seg inn i denne rekken. Menneskets destruktivitet og at den får utfolde seg så fritt som den får, er jeg urolig for. Jeg savner ydmykhet, undring og takknemlighet. Spesielt blant alle i verden som har mer enn de trenger. Og på politisk nivå. Nestekjærlighet tror jeg det heter. Som innbefatter alt liv. Det er som om menneskeheten er i en fase av hormonell pubertet, vi har forlatt barndommens uskyld og raser hemningsløst fram, og har ikke nådd modning og visdom enda. Ser frem til episoden om klima og håper du har med denne uroen i programmet.

DSC09194 (2)B
«Nature allways wins – in the end» – Naturen tar tilbake… Fargeblyant, 48 x 60 cm.