23 juni 2012
Dagens etappe går fra Fokstugu til Hjerkinn, ca. 21 km.
Det er St. Hans aften og Frøya og jeg har ikke hatt noen hviledag siden vi startet turen fra Domkirkeodden på Hamar den 9 juni. Jeg kunne tenke meg å komme fram til Hjerkinn i dag og kanskje ha et par dager med hvile, før vi fortsetter turen over Dovre.


Svein starter i forveien denne morgenen og vi tar ham igjen litt lenger opp. Denne dagen blir det til at vi går litt i vårt eget tempo, det går jo fortere å ri enn å gå, og det er ikke alltid hensiktsmessig å slå følge hele veien. Så når jeg tar ham igjen blir vi enig om at jeg venter på ham litt lenger fremme. Som pilegrim er det ikke alltid man har lyst til å prate eller synes man har noe å si. Kanskje vil man bare gå i egne tanker, observere og kjenne på omgivelsene. Det blir en tøff men fin etappe med opphold hele veien, og gløtt av sol. Det er stedvis myr med tykke planker til å gå på, to i bredden på det meste, eller bare en. Der det ligger to i bredden finner Frøya ut at hun skal følge etter meg og gå oppå dem hun også. Hun er en intelligent hest. Men der det bare er en blir det vanskelig for henne å fa alle fire bena oppå og når hun trår i myra synker hun, så vi må gå fort fremover for å klare det. Det blåser sterk vind på toppen, så sterk at man kan lene seg inn i den og bli holdt oppe, alt blafrer så det nesten støyer. Her oppe vokser det bare lav og mose og en og annen krypende lyngvekst som klorer seg fast. Det ligger fortsatt snø her og der.



Vi er heldige med været denne dagen. Det er vind og mørke skyer på alle kanter, men en passasje med blå himmel følger oss hele veien.

Det går fint å følge pilegrimsleden fra Fokstugu til Dovregubbens hall, men der må man ned på E6 og følge E6 videre. Det er myrområder langs leden videre som ikke er trygge med hest. Etter ca. 6-7 km. langs E6, kan man ta av til høyre på en smal og sliten asfaltvei som ikke er i bruk og hvor det ikke finnes trafikk, og ri langs denne helt fram til Hjerkinn.



Vi ankommer Hjerkinn på St. Hansaften og Frøya får sin egen innhegning. Her kan man velge oppstalling, inne på boks eller ute på beite, og man betaler døgnleie. Jeg valgte beite og Frøya synes det var deilig å ha andre hester rundt seg igjen. Litt utpå kvelden kom en schäferhund og lekte med hestene, den løp frem og tilbake på utsiden av gjerdet og hestene fulgte etter i full gallopp. Frøya kastet seg inn i leken og zoomer du inn på bildene under kan du skimte schäferhunden. De holdt på lenge, og hadde det kjempegøy. Disse bildene er tatt fra hotellrommet, jeg hadde utsikt over beitet hvor Frøya gikk og kunne følge med på henne og se at hun hadde det bra.


Til middag var det buffet, jeg tror aldri jeg har spist så mye. Jeg forstår ikke hvordan magen kan vokse mens man går, men det må være tilfellet. Jeg spiste tre porsjoner med middag, drakk ett glass rødvin til og spiste så to porsjoner med dessert, før jeg avsluttet med kaffe og cognac. Og da hadde jeg ikke forspist meg. Jeg følte meg bare vel. Det er en gåte hvordan det går an.
24 juni 2012
Vår første hviledag på turen.
Svein spanderer. Takk Svein, det var etterlengtet pause! Frøya koser seg og jeg bare eter og hviler og naturligvis steller min spreke ganger. Det er vaskeri her med poletter og vi får vasket tøy.


Refleksjoner for helgen? Jeg tror ikke jeg har noen. Bare at noen ganger trenger man hvile…
________________________________________________________________
Snarvei til neste etappe: Etappe 16, Hjerkinn – Kongsvold fjeldstue.
Det var en innholdsrik og flott etappe, med mye god mat i enden av turen 🙂
Ja det samme kan man si om de foregående etappene også, he he. De med okser og kuer var nervepirrende… :p