25 juni 2012

Dagens ritt starter fra Hjerkinn og går til Kongsvold fjeldstue, ca. 12 km.

Frøya har ikke lyst til å dra fra Hjerkinn. Hun kommer gjerne bort til meg, men når hun ser jeg tar opp grimen snur hun og går. «Ikke mere snaufjellet nå takk, og bort fra alle hestekompiser og det grønne gresset. Nei, jeg har det fint her, jeg – ellers takk…» Jeg går ikke etter henne, men blir stående en stund. Så rusler jeg opp til en hytte som står inne på beitet hennes og setter meg på trappa. Vi har tid, tenker jeg. Vi må videre, men det er ikke noe hast. Etter hvert kommer hun. Hun får en gulrot og grimen på. Så blir det å gjøre henne istand og dra ubønnhørlig videre…

Det blir en fin etappe med sol hele veien. Mellom Fokstugu og Hjerkinn virket Frøya motløs, nærmest deppa. Men etter hviledagen på Hjerkinn med utsikt til hestekompiser, og selv om hun ikke hadde lyst til å dra derfra, virker hun ved godt mot denne dagen – selv om det heller ikke her er ett eneste grønt strå i sikte…

…eller, hva er det jeg ser?! Ved milepælen på Dovre, der det er 208 km igjen til Nidaros, er det jammen meg noen gresstuster! De skarve stråene skapte høy stemning og de måtte Frøya naturligvis få med seg. Utrolig hva man kan finne grunn til å feire når man er på langvandring over snaufjellet. Jeg benyttet anledningen til å ta en selfie foran milepælen: «TONJE WAS HERE…»

Siste biten før Kongsvoll går leden en tur opp i lia til omtrent 1050 m.o.h. før den kommer ned til Kongsvoll. Jeg tror det går greit med hest her, men selv fortsatte jeg langs E6 fram til Kongsvoll.

Framme på Kongsvold fjellstue blir Frøya stelt som vanlig og får gå og spise saftig fjellgress bak pilegrimsinnkvarteringen, og jeg får vindu ut mot beitet hennes. Vi får stempel i passene og orienterer oss litt med menyen. Vi er tidlig ute og middagsserveringen åpner ikke før om noen timer, så vi spiser is og drikker kaffe i mellomtiden. Det er eksklusiv mat på Kongsvoll, bl.a. moskuskjøtt, men Svein og jeg ønsker oss noe enkelt. Vi er sultne, og får i tillegg til en litt enklere rett et lass med mandelpoteter og smør. Du vet dette med mat… Jeg bare nevner det…enda en gang…

Kongsvold fjeldstue har en lang historie, med tradisjoner helt tilbake til 1100 tallet. De eldste bygningene er fra 1720. Opprinnelig lå Kongsvold lenger nord i Drivdalen,  men ble flyttet etter et ras i 1701 som ødela bygningene. Navnet Kongsvold ble gitt av Fredrik lV da han i 1704 besøkte stedet på sin kroningsferd mot Nidaros.

Vi er spent på været i morgen. De sier det blir regn. Det blir en tøff etappe…

Refleksjon for dagen: Det viktigste er å la vær å forsere tiden, ikke haste og stresse, men ta det rolig. Å ta det rolig åpner muligheten for å lytte. Lytte til stunden, til behovet i situasjonen. Spørre seg selv: Hva er riktig å gjøre nå? Hvis jeg venter da, hvis jeg gjør ting rolig, merker jeg hva som er rett. Jeg merker hva stunden har å gi, hva den forteller meg, hvilken presang den har i seg.  Det er noe som åpner seg opp da. Når jeg ikke tar, men venter til stunden gir, helt av seg selv.

_______________________________________________________________

Snarvei til neste etappe: Etappe 17: Kongsvold – Ryphusan.