Pilegrimsvandring hest, etappe 19: Smedgarden camping – Imi stølen Oppdal

28 juni 2012

Dagens etappe starter fra Smedgarden camping og går til Imi stølen på Oppdal, ca. 17 km. (medregnet turen innom Oppdal sentrum).

Denne strekningen er det bare å følge leden hele veien med hest. Behagelig snilt landskap med gårder og frodige enger. Leden går gjennom kubeiter og langs togskinnene et stykke, gjennom noen gårdstun og ned på grus og asfaltert vei, før den krysser E6. Man får et eget blikk for pilegrimsmerkene etter hvert, de blir som magneter i synsfeltet, og vi finner fram denne dagen stort sett uten bruk av kart. Merkene kan være alt fra vakkert utsmykkede påler og tydelige skilt, til klistremerker på en stolpe, en liten firkant på et gjerde eller en vegg, eller en trebrikke hengende ned fra en gren i et tre. Egentlig skal man kunne gå leden begge veier uten bruk av kart, det er slik merkingen er ment å være. Men av og til kan vær og vind endre på ting i løpet av året, merker kan falle ned eller bli borte.  Mener å huske at det var litt tvil om retningen et sted når vi kom ned på asfaltvei før E6, men stort sett gikk det greit å finne fram på denne strekningen. Det var strålende sol og varmt og godt. Ekte sommer. En hærlig dag.

På vei mot Oppdal sentrum.
På vei mot Oppdal sentrum.

Frøya og jeg gikk litt i forveien men når jeg stoppet og lot henne gresse en stund tok Svein oss gjerne igjen. Man finner sin egen rytme etter mange mil. Her var det jo også mobildekning, så man kunne ringe hverandre om nødvendig. Sivilisasjonen har sine fordeler!

Tonje og Frøya venter på Svein på vei inn i Oppdal.
Tonje og Frøya venter på Svein på vei inn i Oppdal.

Vi forlot leden på et tidspunkt og gikk innom Oppdal sentrum for å handle litt, morsomt å merke mine egne fjellsteg klampe gjennom kjøpesenteret. Om jeg ikke helt var som en elefant i en porselensforretning, var jeg i alle fall ikke langt fra å være en hest. Etter rundt 37 mil hadde jeg fått skikkelig pilegrimsgange med rytmen intakt. Klamp, klamp gjennom senteret med mine 7 mils støvler for å finne noe godt og bare for å se, oppleve sivilisasjonen igjen.

Mens jeg var inne og handlet sto Svein ute med Frøya og fikk oppleve hennes sterke personlighet, for hun ble urolig når jeg gikk fra henne og han hadde sin fulle hyre med å holde henne på gressflekken utenfor kjøpesenteret. Når jeg kom tilbake fikk jeg høre at det gjør han ikke om igjen. Hun var sterkt knyttet til meg fra før og kanskje enda mer nå etter alle disse dagene og milene med vandring sammen.

Gravfeltet på Vang, Oppdal.
Gravfeltet på Vang, Oppdal.
Gravfeltet på Vang, Oppdal.

På vei ut av Oppdal sentrum mot Prestgarden passerer leden gravfeltet på Vang, et område med en mengde gravhauger. Det er en koselig bit med grusvei. Videre går leden stort sett på asfalt og delvis på gangsti langs riksveg 70 fram til Gamle Kongeveg. Jeg stopper og ser meg litt tilbake. Over de fjellene der i det fjerne, har vi vandret…

Utsikt over "Gammelsykehjemmet" og gravfeltet på Vang, Oppdal.
Utsikt over «Gammelsykehjemmet» og gravfeltet på Vang, Oppdal.
Utsikt fra gangstien langs riksveg 70 på Oppdal, på vei mot Gamle Kongeveg.
Utsikt fra gangstien langs riksveg 70 på Oppdal, på vei mot Gamle Kongeveg.

Vi finner fram til Imi stølen hvor vi blir enig om å overnatte. Det er en slags sommerleir på gang med masse barn, daglig leder er en artig kar som kaller meg frue (ja frue, nei frue, javvist frue), han er bekymret for om hesten får fred fra alle barna og gir oss nøkkelen til en hytte som ligger i utkanten av leiern øverst i området. Vi ser ikke snurten av noen barn, og Frøya får gå i løpestreng og beite på det som er å finne der. Dessverre har de akkurat slått gresset, men jeg samler sammen noe av det som er slått og gir henne. Hun blir da mett og virker fornøyd.

Frøya på Imi stølen.
Frøya på Imi stølen.

Refleksjoner for dagen: Martinus skriver om at livet handler om sult og mettelse. Og jammen gjør det det. Det er deilig med vill natur som røsker i en, men jammen er det godt med sivilisasjon også. Tilrettelagt, komfortabel sivilisasjon. Jeg føler meg fortsatt forblåst og tynnslitt etter isvinden på Dovrefjell. Og definitivt mett på det. Men WOW, I did it! Jeg kjenner at jeg lever…

__________________________________________________________

Snarvei til neste etappe: Etappe 20, Oppdal – Rennebu.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: