11 juni 2012

Dagens vandring starter fra stranden nord for Steinvik camping i  Moelv og går til Johannesgården på Brøttum, og er på ca. 19 km.

Våkner tidlig fordi Frøya er urolig. Bruker 2,5 timer på å pakke sammen alt, spise frokost og sale på. Jeg holder fortsatt på med å finne den beste måten å feste saltaskene til salen og fordele vekt, hva som går hvor. Tror jeg begynner å skjønne hvordan jeg må gjøre det. Lader mobilen på doen på Steinvik camping før vi starter på dagens etappe.

Flott tur over Kløverdalshøgda. Stopper på Brøttum og handler litt proviant til meg og en kg. gulrøtter til Frøya. Det har vært opphold og behagelig temperatur denne dagen og vi rekker akkurat å svinge inn ved Nordre Mælum når det begynner å regne. Det er flere grinder innover her og istedentfor å stige av og på bestemmer jeg meg for å leie Frøya. Midt inne på kubeitet, ca. 1 km før Johannesgården, begynner et øsende regnvær og saltaskene og salen sklir inn under magen på Frøya. Hun er helt rolig, men jeg må løsne gjorden og alt detter ned i søla: 12  kg. med sal, med framtasker, stigbøyler og gjord slengende, og 16 kg med sammensurret bagasje som ikke er vanntett. Jeg rekker ikke å få på meg regntøy før jeg er gjennomvåt. I øsende regn løsner jeg toppvesken fra salen og tenker på at Frøya er skeptisk til kuer. Hva om det kommer noen kuer nå midt oppi dette? Med regn rennende inn i øynene og ned i nakken jobber jeg så fort jeg kan med å få alt fra hverandre og ordentlig på plass igjen. Heldigvis ser vi ingen kuer. Kanskje de skygger banen av alle glosene ~¤@%*/#~ jeg sender ut?

Jeg begynner å skjønne at toppvesken sannsynligvis er for tung. Det gjør det vanskelig å holde oppakningen stabil, veskene har en tendens til å skli til sidene, samme hvor mye jeg justerer og endrer på vekt og innhold. Når jeg rir går det greit da justerer jeg automatisk med min egen vekt, men når jeg går ved siden av og leier merker jeg ikke at de begynner å skli før jeg snur meg og ser. Og da kan de ha blitt skjeve allerede.

En fryd å komme fram til Johannesgården og bli mottatt av vertinna som til og med har bursdag denne dagen!

Frøya får beite for seg selv i en havnehage full av frodig gress, og med litt egeninnsats får jeg sikret åpningen der det mangler grind med det medbrakte tauet.  Skylaget letter og jeg får vasket det våte tøyet og tatt meg en varm dusj. Det er tidlig i sesongen og jeg har hele huset for meg selv. Saltaskene blir tømt og alt utstyr spredt utover gulvet, så det får tørke i løpet av natten. Varm mat i magen. Ubeskrivelig godt! Man blir takknemlig av å vandre, og av å møte motstand og komme ut på den andre siden med skinnet i behold…

Jeg oppdager at jeg har somlet bort både hovskrapen og striglen et sted. Ringer mitt kommende reisefølge, Svein, som kommer med bil og har handlet børster og hovskraper, to av hver så jeg får velge. Litt surrealistisk at han bare har kjørt i en times tid for å komme hit, mens jeg synes jeg har vandret en halv evighet og føler meg langt av gårde. Det kjennes som det har gått mye lenger tid enn 3 dager siden vandringen begynte. Jeg er på en måte i min egen «boble», vandrende i min egen historie eller eventyr, og alt dagligdags virker uvirkelig og fjernt, som om jeg har dotter i ørene.

Dagens erkjennelse: Om man laster opp for mye blir det ubalanse. (Både praktisk og symbolst!)

________________________________________________________________

Snarvei til neste etappe: Etappe 4, Brøttum – Menighetshuset i Fåberg.