Det er ikke så mange pr dags dato (sommeren 2012) som har tatt denne turen med hest i nyere tid. Det er imidlertid en økende interesse for å gjøre det, og på oppfordring legger jeg derfor ut den informasjonen jeg har og mine egne erfaringer. Jeg har delt opp tips og råd i en generell del nedenfor, og i underkategorier i drop-down menyen, for at man lettere kan finne den informasjonen man søker. Håper du finner informasjonen nyttig, og er det noe du lurer på som du ikke finner svar på her, så er du velkommen til å ta kontakt. Jeg skal gjøre hva jeg kan for å svare, og dine spørsmål kan hjelpe til med å komplettere denne siden, så jeg er takknemlig for tilbakemeldinger.

Litt generell informasjon

Å ha med hest på pilegrimsvandring krever en del forberedelser. Hvor skal du ha hesten om natten, eller når du tar pauser underveis? Er det mulig å følge leden hele veien, eller må du ta omveier? Hva med myrområder, fjellområder og klyveled uten tilstøtende grind? Hva med fe-rister? Hvor mye kan hesten bære, i tillegg til rytter? Skal du ta med telt eller satse på å benytte pilegrimsinnkvartering?

Svarene på dette avhenger av hvilken pilegrimsled du tar og hvor langt du skal, og jeg vil søke å gi svar på det som kan være aktuelt på turen fra Hamar til Nidaros, over Dovre. Dette er en tøff tur. Og leden kan endre seg fra år til år, så jeg anbefaler at du foretar en del undersøkelser på egen hånd og oppdaterer deg kort tid før du drar. Er du usikker på om du kan fullføre en slik tur, ta kortere turer først. Du lærer uansett mye underveis, det handler om prøving og feiling. Det utstyret du har er ikke det samme som mitt nødvendigvis, så mine råd og erfaringer må du naturligvis tilpasse til det utstyret du har, din egen hest og deg selv.

Det kan være en lur tanke å ha med telt, men det kan hende du finner ut i praksis at det er mye smartere å redusere på vekten. Prøv deg fram i forkant. Det er heller ingen skam å legge igjen noe et sted, for senere avhenting. Alternativ til telt kan være jervenduk eller hengekøye med tarp.

For å spare hesten, og også for min egen del da man blir ganske stiv og støl etter mange timer i salen, gikk og red jeg omtrent halvparten av hver. Når det er snakk om flere mil hver dag går det mest i skritt, kanskje med små avbrekk av trav og en sjelden gallopp.

Beregn god tid. Å ha dårlig tid på en pilegrimsvandring er vel egentlig en selvmotsigelse? En pilegrimsvandring er en prosess, og en prosess går ikke fortere om man stresser. Har du tidspress på deg ødelegger det også mye av gleden ved turen. Tidspress kan føre til at man tar sjanser, og uhell kan lettere oppstå. Om du har dårlig tid til å gjennomføre hele turen, kan du vurdere  å dele den opp og fullføre en del nå, og resten senere. Jeg regnet ett kartblad per dag. På den måten hadde jeg masse tid til overs og tilbakela jeg to kartblad var det bare en bonus.

Ring i god tid og kartlegg eventuelle oppstallings- og beitemuligheter for hesten innen du starter turen, så får du ingen ubehagelige overraskelser. Ikke alle overnattingssteder for pilegrimer tar imot en stor hest med åpne armer, vær i dialog med de stedene som aksepterer hest, og ring 1-2 dager i forveien mens du er underveis, for å bekrefte at det fortsatt er plass til hesten. Hvis ikke, kan du høre om det evt. er muligheter for å oppstalle hesten hos noen i nærheten. Vis hensyn og vær forberedt på noen lange etapper inni mellom dersom det ikke er mulig å overnatte med hest.

Print ut oppdatert kart over leden og oppbevar i en regntett, lett tilgjengelig (gjennomsiktig) kartlomme. Ring de respektive regionale pilegrimssentrene og forhør deg om evt. endringer og hvor det er mulig / ikke mulig å komme fram med hest. Merk av evt. alternativ rute på kartet i forkant, så slipper du å stå midt i ingenmannsland og måtte snu og ri flere km. tilbake. Kart, tips og råd samt kontaktinfo til regionale og nasjonalt pilegrimssenter  finner du her: http://pilegrimsleden.no/ .

Forberedelser: Jeg prøvde meg fram og red dagsturer med en mengde oppakning. Når jeg hadde pakket alt jeg synes jeg måtte ha, veide det 20 kg. Det var alt for mye og jeg måtte begynne å eliminere. Jeg regnet ut at 16 kg. var maks. Bl.a. tenkte jeg først å ta med et kombinert regn- og fluedekken, som også kunne brukes som vanntett beskyttelse over salveskene m.m, men fant fort ut at det måtte droppes. Det eneste stedet jeg ønsket at jeg hadde dekkenet var på Ryphusan i isende vind og regn. 

Jeg endte opp med kun å ha med det som fikk plass inni salveskene, + boots til hesten og magetaske til meg selv. Allikevel kom jeg til å eliminere enda mer underveis på turen, bl.a. fjernet jeg teltet, slik at toppvesken ble lettere. Her er toppvesken fortsatt tung:

Her er et bilde som viser en etappe hvor jeg ikke red, men leide hesten hele dagen. Her har jeg lært mye om hva som trengs og ikke, og har bare med det aller nødvendigste:

 Andre forberedelser innebar å venne hesten til å gå i løpestreng, noe jeg fikk bruk for flere ganger. Det kan du lese mer om her: Hvor skal du gjøre av hesten om natten?

Oppsummering: Ta forholdsregler og tenk igjennom alt mange ganger. Både hva du tar med deg og hvordan turen legges opp. Man kan aldri forberede seg på alt, men man kan gjøre det som står i ens makt for å gjøre turen så problemfri som mulig.

Du kommer garantert til å lære noe på turen og bli veldig god på å pakke sammen og åpne og lukke glidelåser og reimer, og holde styr på hvor alt er. (Hvor er dorullen når du trenger den?!!…)