Pilegrimsvandring hest, etappe 27: Vådan – Nidaros

7 juli 2016

Denne etappen går fra Vådan gård til Nidarosdomen, og er for de som ikke roter seg bort, på ca 10 km.

Det er til sammen tre klyveled de første to kilometrene, hvor leden går gjennom noen saue- og kubeiter. For den som vil er det lett å følge veiene og ri rundt, det er ingen andre spesielle hindringer. Man følger fortau og smågater nedover til man kommer ned i bykjernen, men her er det naturligvis mye trafikk. Trikker, busser, masse folk og mye støy…

Jeg velger etter litt om og men å la hesten stå igjen på Vådan. Det blir en liten morgenrunde i skogen før jeg setter henne ut i paddocken igjen. Hun har vært usedvanlig stresset denne morgenen, men så fort hun kommer ut ved siden av de andre hestene er hun sitt sedvanlige engle-selv, stille og rolig som et speilblankt tjern. Hun har det godt der hun er. Sikkerhet kommer først, jeg er blitt for gammel til å ta sjanser.

På Vådan.

På vei fra Vådan mot Nidaros.

Det første klyveledet etter Vådan.
Det første klyveledet etter Vådan.

Det kjennes lett, luftig og fritt å vandre den siste mila uten hest og vi har det kjempe fint hele veien. Og sommerfuglene, de som lå som en urolig klump i magen, de flagrer ut som latter og flyr fritt og slurper nektar fra blomstene langs pilegrimsleden.

Inne på kubeitet på vei til Nidaros.
Inne på kubeitet på vei til Nidaros.

DSC07186

DSC07193

DSC07189

DSC07194

DSC07199

DSC07202 (2)

DSC07208
Feginsbrekkja, et annet ord for Gledesbakken, er det første stedet man i middelalderen og i dag kan se Nidarosdomen på vei inn i byen.
Rota oss bort fra leden, og fikk tatt et turistbilde i alle fall.
Turstbilde foran statue av Ann-Magritt.
Det gamle tukthuset i Trondheim.
Det gamle tukthuset i Trondheim.

Vi roter oss bort fra leden nede i bysentrum og havner ved statuen av An-Magritt (hovedpersonen i «Nattens Brød» av Johan Falkberget) og forbi tukthuset, men er snart tilbake på leden igjen og kommer fram i lettskyet pent vær og rett inn til en orgelkonsert i Nidarosdomen. Pilegrimer får gratisbillett, og skal gå tre ganger rundt domen før de går inn, og det gjør vi. Trøtte føtter til tross (vi tror nesten ikke vi skal klare det og kunne ikke tatt ett steg til når vi endelig er inne).

DSC07217
Slitne men snart framme.

Så er vi der...

DSC07223

Og på mine runder rundt, rakk jeg å forelske meg i stein. Domen står der så stødig og tung, av eldgammel stein og noen nye, full av detaljer. Og ruver, eller kanskje brer den noen usynlige vinger over de vandrende og inviterer dem inn. Jeg har vært her flere ganger før, men har aldri følt meg så berettiget som nå. Det er som om den er til for for meg, for oss, denne domen. Akkurat nå. Jeg føler meg velkommen, og beskyttet.

Ny og gammel ved siden av hverandre.
Ny og gammel ved siden av hverandre.

DSC07230

DSC07264
Ask «Mellon»…!
IMG_3408
Har du tenkt på at stein kan være levende…?

DSC07253

Det er ikke fritt for at det kommer en tåre, etter alt slitet og sorgen på denne vandringen, som startet for over 4 år siden. Når orgelet trøkker til og lyset skinner inn gjennom de mangefargede blyglassvinduene, kan jeg ikke føle annet enn at dette er stort. Livet er stort. Sorgen, fortvilelsen og hverdagen er stor. Livet kan rives bort i et pust, i et smell, på et blunk. Jeg tenner lys i takknemlighet. Jeg er framme, og hesten min har det bra.

DSC07255

*

___________________________________________________________________________

Pilegrimene Ida, Trym og Tonje foran Nidarosdomen.

Det viser seg at det ikke er helt uvanlig at pilegrimer kommer fram til Nidaros på hesteryggen. Det skjer hvert år, ofte i hele grupper som har fulgt bl.a. leden fra Sverige.

Alle blir registrert, med alder, kjønn, hvor langt de har vandret og hvordan de tok seg fram, noen kommer også på sykkel. Så får alle som har lyst og som har vandret minimum de siste 10 milene inn til Nidaros, Olavsbrevet.

Olavsbrev og pilegrimspass.

 

Nidaros Pilegrimsgård

 

Vi innkvarteres på Nidaros pilegrimsgård (vi har forhåndsbooket, det er lurt spesielt i høysesongen), og jeg finner en seng med utsikt over Nidarosdomens mektige steinvegger skimtvis mellom bladverk og gamle trestammer. Vi får vafler og kaffe. Pilegrimer blir alltid tatt godt imot. Så bærer det ut i byen, for å feire at vi er i mål. Og Trym, han får fylt magen med belønningen han har drømt om på hele vandringen…

Utsikten fra rommet vårt på Nidaros Pilegrimsgård.

 

Nidaros Pilegrimsgård

 

Pilegrimer på by’n.

 

Tryms store drømmm…

 

Takk for at jeg får lov å gå…

 

_________________________________________________________________________

Refleksjoner: Kommer.

Reklamer
%d bloggere like this: