17 juni 2012

Dette ble gnagsårenes og de ømme føtters etappe, men så kom Per Gunnar Hagelien vandrende med taktfaste steg og staven i hånden, som den reneste Askeladden; og simsalabim…

~ * ~

Dagens etappe starter fra Sygard Grytting i Sør Fron og går til Kirketeigen camping på Kvam, ca. 20 km.

Frøya stelles og gjøres klar til dagens vandring. Hun har fortsatt flette i halen, som hun fikk av den lille jenta i Fåberg.

Dagens etappe starter med en bratt stigning i høyt gress opp et jorde i regnvær. Stråene henger tunge av regnvann og slipper det gjerne på oss når vi stryker borti. Den nyankomne pilegrimen har en altfor tung sekk men har igjen å oppdage det selv. Han sliter opp den bratte bakken. Jeg prøver i solidaritet å leie hesten, og gå til fots som ham, men hesten går hele tiden fortere enn meg og jeg sklir i søla, så jeg gir opp solidariteten og stiger opp på hesten igjen.

Lenger opp i lia støter vi på Per Gunnar Hagelien, som sammen med en gruppe er på vei til pilegrimsmesse på en seter lenger opp, må ha vært Skar setra, når jeg ser på kartet i etterkant. Per Gunnar vandrer med staven sin på en måte som får meg til å tenke på Norske folkeeventyr, på Askeladden.

Fra setra og videre er det hele veien farbart med hest helt til Kvam, men det er stedvis som å gå på smale berghyller, sånn føles det. Jeg tør i alle fall ikke å ri her, og leier Frøya langs de smaleste og bratteste partiene.

Leden fører ned på grusvei (riksvei 421), og kapper egentlig av hårnålsvingene nedover, men her fulgte jeg grusveien da det virket veldig bratt og glatt ned enkelte av snarveiene.  Lenger ned tar leden av til høyre inn Sollivegen, men her gikk vi feil og havnet nede på Statoil ved E6 i Vinstra. Mitt nyankomne pilegrimsfølge hadde nå store gnagsår etter dagens vandring og var utslitt av den tunge ryggsekken.  Vi kjøpte is og kaffe og seg ned på gresset. Der satt vi, i krysset ved Statoil, mens Frøya fikk gresse, og lurte på hva vi skulle gjøre. Det var nok en viss desperasjon og fortvilelse i luften, for det er herfra ca. en mil igjen å gå til Kirketeigen på Kvam, som var målet for dagens vandring. Det var vel et par føtter som hadde fått nok tror jeg. «Nå sitter vi bare her litt og ser hva som skjer», var mitt forslag. Og ikke lenge etter kom Per Gunnar Hagelien med staven i hånden og taktfaste skritt, og det var redningen for de trøtte føttene. Litt telefonering, og simsalabim, der kom en hyggelig hestekar fra Kvam med hestehenger og tok oss med alle tre til Kirketeigen camping, hvor Frøya fikk stå i en liten havnehage et steinkast unna.

Frøya liker ikke å stå på hestehenger, men denne gangen var hun mer urolig enn noen gang. Hun skrapte med foten og klarte på den korte turen å delvis vrenge av seg en boot, den var revet opp i sømmen på borrelåsen men heldigvis fortsatt brukbar.  De bootsene har vist seg å være mye mer solide enn jeg hadde forestilt meg. Easy Boot Bare – la det ikke være tvil – de kan være vanskelige å få av og på, og har gått ut av produksjon nå, men du verden så solide.

Refleksjon for dagen : Ta ikke med deg mer enn du kan bære, og sørg for å ha godt utprøvde sko.

__________________________________________________________________

Snarvei til neste etappe: Etappe 10, Kvam – Sjoa Raftingsenter.