Pilegrimsvandring hest, etappe 26: Buvika – Vådan

6 juli 2016

Denne etappen starter fra Kleivan pilegrimsherberge i Buvika, går forbi Snefugl gård og fortsetter gjennom Øysanden mot Frøset og Vådan i Trondhjem, og er på ca. 20 km. I morgen gjenstår 10 km så er vi framme ved Nidarosdomen.

Med hest er dette en helt grei etappe å ri. Like etter Snefugl gård er et bratt stykke, der er det like greit å følge veien (fylkesvei 801) i underkant av 1 km ned mot E39.

På vei ned til Buvika.
På vei ned til Buvika møter vi flere pilegrimer på vei til Nidaros.

DSC07106

Leden kommer ned på veien igjen et lite stykke før Buvika, og da kan man følge rv 800 videre langs vannet og ikke svinge av fra veien der leden går opp t.h. gjennom et boligområde med enda et bratt og ulendt parti, men holde seg på r.v. 800 (denne veien har lite trafikk) fram til man støter på leden igjen ca 1 km framme.

DSC07113
Langs r.v 800 mot Heggen og Øysanden.

Leden går så inn på Gamle Kongeveg og deler seg ute på sletta på Øysanden. Leden som går rett fram fordrer at man tar båt over elven til Sundet gård, men fergen er en robåt og tar følgelig ikke med hest, så her blir det å velge leden t.h. som går over jordene og ut på Øysandvegen, krysse brua langs gang- og sykkelveien som går parallelt med E39, og følge merkingen til de to ledene møtes igjen på den andre siden.

Øysanden med kolonihagen t.v.
Øysanden med kolonihagen t.v.
Øysanden.
Øysanden.
Langs E39, 100 m fra kommunegrensen til Trondheim.
Beiter for første gang i Trondheim kommune! Langs E39.
Beiter for første gang i Trondheim kommune! Langs E39.
Etter Volløya mot Skjefstad.
Etter Volløya mot Skjefstad.
Pilegrimsleden går under låvebrua på vei mot Skjefstad.
Pilegrimsleden går under låvebrua på vei mot Skjefstad.

DSC07138

Nærmer oss Frøset.
Nærmer oss Frøset.
DSC07148 (2)
Et troll ønsker oss god tur oppi Granåsen.

Ida og Trym handler på bensinstasjonen i Buvika og vil ta båten over til Sundet, mens jeg bestemmer meg for bare å ri på uten mat til vi er framme på Vådan gård. Jeg har bare noen «Rett i koppen» supper, men tenker at det får holde til jeg kommer fram til Nidaros neste dag! Nå skal jeg bare overleve det siste stykket og komme i mål. Vi avtaler å møtes på Frøset. Jeg gruer meg litt til trafikkerte veier, men det går greit og over brua langs E39 leier jeg hesten. Vel over er vi i Trondheim kommune(!), og resten av etappen går stort sett langs stier og grusveier, og går fint helt til vi kommer i enden av myra på vei til Frøset. Der støter vi på et jordvepsebol som holder til  i enden av plankegangen, og de er hissige! Først forstår jeg ikke at det er veps, men hestens reaksjon  får meg til å skjønne at her er det best å komme seg unna i en fart. (Hun nikker med hodet mer og mer frenetisk, og fnyser korte, støtende fnys). Jeg hopper av og leier henne ut i myra i en bue rundt, vi hopper over bekken og så bærer det videre forbi Frøset til Vådan.

Skulle forresten ha lagt igjen saltaskene på Frøset, for å komme tilbake og overnatte her med Ida og Trym. Men jeg skjønner ikke at jeg har passert Frøset før det er for sent, da det ligger skjult bak en gressvoll, og framme på Vådan begynner det å regne. Jeg rekker akkurat fram før det pøser ned. Jeg har faktisk ikke brukt regntøy en eneste gang siden vi startet fra Langklopp!

Fremme på Vådan gård venter en stor boks med torvstrø og masse høy, Octhavia får en dusj i vaskespilt for første gang i sitt liv, og tar det med stor ro. Etter at hun har fått tørket pelsen litt kommer hun ut i paddock ved siden av to skimler og kan kose seg resten av kvelden. Da kan jeg ta det med ro også. Først hesten, så meg.

En boks er gjort klar for pilegrimshesten.
En boks er gjort klar for pilegrimshesten.
Octhavia får en dusj i vaskespilten.
Octhavia får en dusj i vaskespilten.
DSC07164(b)
Litt høy mens man tørker pelsen.
Vådan gård i Tronheim.
Octhavia på Vådan gård i Trondheim.

Jeg orker ikke tanken på å bære saltaskene helt tilbake til Frøset, og får tilbud om å sove i et rom ved siden av kroa på Vådan. Jeg takker ja til det og litt senere på kvelden går jeg den korte kilometeren tilbake til Frøset for å besøke Ida og Trym, og det viser seg at det er mye kortere enn jeg trodde!

Ida og Trym på Frøset.
Frøset.
Frøset.
Frøset.
Ida og Trym på Frøset.
Ida og Trym på Frøset.

Med utsikt inn i ridehallen legger jeg meg i soveposen, litt kvalm av «Rett-i-koppen» suppe. I morgen er det siste etappe inn til sentrum, bare 10 km, og vi ligger to dager foran i skjemaet. Jeg blir ikke hentet før om to dager, og det gjør at jeg ikke bare kan laste hesten inn på hengeren når vi er framme, som jeg opprinnelig hadde sett for meg, og få tid og ro til en tur inn i Nidarosdomen og kontemplere, og stille og rolig feire inni meg; nei, jeg må ri tilbake til Våddan med hesten samme dag. Jeg kjenner at jeg gruer meg litt til det. Bestemmer meg for å sove og heller ta avgjørelsen i morgen…

Jeg legger meg over på siden for å lukke verden ute, men i taket er en lampe med bevegelsessensor som slår seg på hver gang jeg rører meg! Dette kan bli en lang natt… Jeg henger et tørkle rundt taklampa, det gjør at lyset blir svakere men den tenner hver gang jeg rører meg allikevel. Jeg merker ikke når, men etter hvert sovner jeg…

*

 Snarvei til neste etappe: Etappe 27, Vådan – Nidaros.

Reklamer
%d bloggere like this: