5 juni 2016.

Dagens etappe starter fra Konstadtunet i Skaun, og går til Kleivan pilegrimhesrberge og Snøfugl gård i Buvika, og blir på ca. 17 km.

Vi starter med å følge asfaltveien 708 til vi når 802, da tar vi av t.v. opp til toppen, etter at vi har bikket toppen og er på vei nedover går en grusvei opp t.v. som bukter seg oppover med en flott utsikt og fører oss helt frem til leden og Kleivan pilegrimsherberge. Her har hesten fått plass på nabogården, Snefugl gård, og jeg kan se ned på henne som en maur der nede og se at hun har det bra.

Det har regnet om natten, men det er meldt fint vær utover dagen i dag også. Vi spiser medbragt frokost inne i stua, og imens hører vi det knasker og knaser i vedstabelen. Der er det mye liv! Gudene må vite om det er borebiller eller hva det er, men noen sterke kjever er det ihvertfall som fråtser inni der.

Det slutter å regne innen vi drar videre. Vi har fått tips av Torill om en fin snarsvei som fører oss rett til Kleiva, og jeg setter av gårde i forveien.

Framme på Kleivan pilegrimsherberge, kommer jeg til et helt lite eventyr som noen møysommelig har formet og bygget opp. Fullt av detaljer som venter på å bli sett og oppdaget.

På Snefugl gård får Octhavia en deilig dusj for å få bort svette og støv, et stort åpent utegnagsle dekket med halm og et beite som kan ses fra Kleivan. Hun får også naboskap med et par veldig fornøyde grisunger, som hopper og danser av glede når de oppdager oss, men som nok ikke er like populære hos hesten, hun er heller skeptisk.

 

 

 

 

Snefugl gård er fra gammelt av et naturlig stoppested ved Gamle Kongevei og pilegrimsleden, midt i Kristin Lavransdatters rike. De har i dag selskapslokaler med egen gårdskokk, og tar imot gjester for både små og store arrangementer, som bryllupsfeiringer og konferanser. De har en egen hjemmeside www.snefugl.no og et veldig hyggelig vertskap!

Tilbake på Kleivan er ikke vertskapet hjemme, de hadde ikke hørt fra meg og trodde derfor ikke vi kom og var dratt på ferie med campingvognen sin. Men de har en nødløsning for pilegrimer som plutselig dukker opp, en liten hytte med køyesenger og utedo rett nedenfor. Vann og strøm er stengt av så det er ingen dusj- eller kokemulighet, men vi har jo med miniprimus som endelig fikk gjøre nytten sin, og lagde oss «Real Turmat» igjen med det vannet vi hadde. Forresten kjente jeg gasslukt og tok med apparatet ut, men der var det brått så mye vind at jeg laget en liten vindskjerm av aluminiumsfolie, og mens vi satt inne og ventet på at vannet skulle koke hørte vi plutselig en merkelig lyd der ute. Det viste seg at all luften bak vindskjermen var blitt fylt med gass fra lekkasjen og hadde antent, og hele dritten sto i lys lue! Ikke spør hvordan jeg fikk slukket det, men jeg skjønte ihvertfall advarsel om at man ikke skal bruke gassapparat inne i telt. Vi fikk da kokt det vannet vi skulle, og tømte gassbeholderen og lot den bli stående igjen ute. Etter middag med byggrynslunsj til dessert gikk vi en tur i den mangfoldige hagen deres før vi krøp inn i soveposene våre, og lekte «Mitt skip er lastet med» til alt gikk i surr for oss og vi sovnet.

Kleivan har et rikt utvalg av vekster, blomster og trær, og har en egen hjemmeside  www.kleivanvekst.no Den mest karakteristiske veksten er den blå valmuen, som er deres varemerke.

Vertskapet fikk visst dårlig samvittighet (selv om de ikke hadde den minste grunntil det for vår skyld!) og bestemte seg for å avbryte ferien, og kom hjem på kvelden. Det var en annen pilegrim som trengte husly også, en italiener som hadde vandret i sandaler og sunket en halvmeter ned i myra over åsen mellom Skaun og Buvika, han hadde vandret 4 mil i dag og var utslitt og kald. Jeg regner med han ble glad for en varm dusj!

Refleksjoner for dagen: Når man slik vandrer uten så mye komfort, blir man uunngåelig mer oppmerksom på de små ting, som gir en stille glede, og takknemlighet. Det er dette som føles så rensende, tror jeg…

Det er så godt når mennesker arrangerer noe vakkert, for seg selv og andre. For de har ikke skapt det, menneskene, de har bare funnet og satt sammen det som allerede finnes, men på en måte som vekker nysgjerrighet og inviterer til nye oppdagelser…

___________________________________________________________________________

Snarvei til neste etappe: Etappe 26, Buvika – Vådan.