Klyveled, ferister, steinrøyser, glatte bruer og bratte trapper er hindringer langs leden som du bør ta rede på i forkant, for eventuelt å finne alternative veier.

Glatte og smale bruer taklet vi. Men klyveled, uten tilstøtende grind, er det en del av og da må du finne en alternativ vei. Baksideveien er et helt greit alternativ opp gjennom deler av Gudbrandsdalen, det er en del fe-rister på den strekningen, men alle har grind på siden.

Bildet under er fra Baksidevegen mot Sel, en stille og fredelig strekning med lite trafikk.

Bildet nedenfor er også fra Baksidevegen, litt lenger nord der den krysser over til østsiden og E6 igjen.

Noen ganger, som f.eks. fra Sel et stykke og senere opp gjennom Drivdalen, må du gå langs E6. Her er det ingen annen mulighet. Jeg grudde meg veldig til disse etappene, fordi E6 her er veldig smal og samtidig tungt trafikkert, men det gikk bedre enn jeg hadde fryktet. Hesten ble ganske raskt vandt til tungstransport og jeg leide mesteparten av veien, og gikk med hesten på høyre side av meg inn mot vegkanten. Det er lurt å ta på refleksvest, den fluoriserende fargen får folk til å kjøre saktere og ta mer hensyn.

Midt oppå Dovre, mot Hjerkinn, var jeg trygg nok til å ri på E6 helt til den siste biten, hvor jeg kunne svinge av og ri ganske så stille og uforstyrret på den gamle, oppsprukne asfalterte veien nesten helt fram til Hjerkinn fjellstue (bildet under).