Eller når du har pauser?
Det er flere muligheter, noen av dem krever trening og tilvenning på forhånd. Her er noen muligheter og forslag, og mine valg med begrunnelser.
* Opphold i innhegning der dette er mulig (avtales på forhånd med hvert overnattigssted) – det beste og sikreste alternativet, men ikke alltid mulig.
På Sygard Grytting (illustrasjonsbilde øverst) fikk Frøya sin egen innhegning hvor hun kunne nyte friskt gress og den flotte utsikten over Gudbranndsdalslågen.
Nedenfor vises Frøya i provisorisk innhegning med elektrisk sauegjærde, satt opp for anledningen på den historiske plassen Gildesvollen ved Ringebu kirke.
* Innhegning med strømtråd – krever batteri, tråd og isolatorer. Veier mye og tar stor plass. Konklusjon – du trenger pakkhest, eller følgebil. Jeg forkastet alternativet. (Men noen ganger, som vist på bildet over, kommer man til hyggelige mennesker som setter opp strømgjere for anledningen).
* Tråd uten strøm – Om du har en hest som har respekt for tråd selv om det ikke er strøm på, har du fordelen av å kunne nøye deg med bare å ta med tråd som er lang nok til å surre rundt trestammer etc for å lage en provisorisk innhegning over natten. Dessverre ikke mulig med Frøya, som normalt er en notorisk utbryter, men en praktisk løsning ellers da den veier og fyller minimalt.
* Heller – dette krever at bruken er godt innarbeidet hos hesten på forhånd. Jeg anså at nytteverdien var liten, da hesten har mulighet for å bevege seg utenfor rekkevidde i løpet av natten. Det trengs tilsyn under bruk av heller. Faren for at hesten snubler f.eks. om den blir skremt er også tilstede. Jeg forkastet dette alternativet.
* Oppbinding i langt tau – dette krever innlæring og trening på forhånd, for å sikre at hesten ikke får panikk om den vikler seg inn. Den må lære å være rolig og vente på hjelp. En nødvendig løsning enkelte steder, men dessverre alltid forbundet med fare. Har du en hest som du ikke er trygg på at klarer dette, vær nøye med å unngå å overnatte på steder der dette er eneste løsning. Arranger heller med noen i forkant slik at du kan få satt opp strømtråd eller ha hesten på en nabogård der det er innhegning eller trær. Over Dovre er dette spesielt vanskelig. Bl.a. Kongsvoll og Ryphusan er dårlig tilrettelagt for hest.
* Løpestreng – dette krever også at bruken innarbeides på forhånd, men i mindre grad. Det krever også at det finnes trær eller andre muligheter for å feste tauet i god høyde over bakken. Det er viktig at hesten gjøres trygg på tauet som henger ned fra løpestrengen, under tilsyn, for å unngå evt. panikk om tau kommer borti eller rundt bena. Løpestrengen kan typisk strekke seg og bli slakkere i løpet av natten, noe man må kalkulere med på forhånd i forhold til hvor høyt du fester den. Jeg holder en knapp på løpestrengalternativet, sammen med opphold i innhegninger langs ruten der det er mulig. Løpestreng er også en flott løsning når du tar pauser underveis.
Bildet under viser Frøya i løpestreng på Sjoa Raftingsenter.
Hvordan lage en løpestreng:
tonjenove.com 
Hei, spørsmål rundt løpestreng. Hvordan knuter brukte du får å være sikkert på at de ikke løsnet fra trærne over natten? Og festet du det i grimen der du vanligvis fester leietau eller lenger oppe, på en av ringene ved kinnet? Tenker på i forhold til faren med at de tråkker over det mens de gresser.
Hei Madeleine
Først av alt er det viktig at hesten er tilvendt å gå i løpetsreng og få tauet i berøring med bena. Dernest er det viktig at tauet fra løpestrengen og til grimen er passe kort. Det skal ikke berøre bakken, helst ende et stykke over, f.eks. rundt 30 cm når løpestrengen er stram. Løpestrengen flekser jo noe, og jo lenger den er (avstanden mellom trærne) jo mer flekser den. Hvor du skal feste kroken i grimen avhenger av hvor langt dette kort-tauet er, og hvor høyt oppe løpestrengen er (hvor langt over bakken kroken er). Løpestrengen slakker seg ofte i løpet av natten, så beregn det. Om avstanden f.eks. er 30 cm over bakken når du binder hesten om kvelden, kan det hende den bare er 10 cm neste morgen.
Når det gjelder hvordan du fester løpestrengen til tærne brukte jeg ikke knute men hadde en karabinkrok i hver ende, denne må være av stål og ikke aluminium. Størrelsen på kroken var rundt 9 cm? (Altså ikke de største, med tanke på vekten. Link til type krok: https://www.biltema.no/batutstyr/battilbehor/karabinkroker/karabinkrok-2000037559 ). Enkelte steder surret jeg tauet noen ganger rundt stammen før jeg festet kroken i tauet, f.eks der det var kortere avstand mellom trærne, for å få løpestrengen så stram som mulig. Hva du trenger å gjøre og hva du får til avhenger jo av forholdene, hvor jevn/ujevn bakken er, avstanden mellom trær etc.
Tips: La det være en svakhet et sted, f.eks. når det gjelder kroken som glir frem og tilbake på løpestrengen, der belastningen på kroken er mindre grunnet fleksibiliteten i løpestrengen. Her kan du velge en mindre krok, en annen type krok el.l. (På det ene kort-tauet brukte jeg denne: https://www.biltema.no/batutstyr/battilbehor/kroker/krok-2000040763 ). Tenk litt over dette, også med tanke på hva slags hest du har. Det er bedre at ett ledd i oppbindingen ryker dersom hesten skulle surre seg fast og virkelig få panikk. Men igjen, dette avhenger jo av forholdene, miljøet og landskapet rundt, det er forskjellige hensyn å ta rett ved en trafikkert vei enn i steinete, ulendt fjellterreng. Og er hesten din en «utbryter», er det dette man kanskje må tenke på. Derfor er det greit å ha en mindre krok i den ene enden av det ene tauet, og mer solide kroker ellers. Da har du mulighet til å tilpasse oppbindingen etter forholdene.
Det er ikke mulig å planlegge eller forutse alt, men lurt å forberede seg på forskjellige forhold. En ting er sikkert. Man lærer mye underveis!
Lykke til og god tur!
-Tonje
PS. For å feste kroken i tauet laget jeg en liten løkke akkurat stor nok til å tre kroken inni, og spleiset tauet sammen. Da blir det glatt og pent. Her er link til hvordan du spleiser: https://batcamping.no/video/play/128/lett-%C3%A5-f%C3%B8lge-hvordan-lage-en-%C3%B8yespleis-i-tau-med-tre-kordler/