Hvor skal du gjøre av hesten om natten?

Hvor skal du gjøre av hesten om natten, og når du har pauser?

Det er flere muligheter, noen av dem krever trening og tilvenning på forhånd. Her er noen muligheter og forslag, og mine valg med begrunnelser.

* Opphold i innhegning der dette er mulig (avtales på forhånd med hvert overnattigssted) – det beste og sikreste alternativet, men ikke alltid mulig.

På Sygard Grytting (illustrasjonsbilde øverst) fikk Frøya sin egen innhegning hvor hun kunne nyte friskt gress og den flotte utsikten over Gudbranndsdalslågen.

Nedenfor vises Frøya i provisorisk innhegning med elektrisk sauegjærde, satt opp for anledningen på den historiske plassen Gildesvollen ved Ringebu kirke.

???????????????????????????????
Frøya på Gildesvollen i Ringebu. Ringebu kirke i bakgrunnen.

* Innhegning med strømtråd – krever batteri, tråd og isolatorer. Veier mye og tar stor plass. Konklusjon – du trenger pakkhest, eller følgebil. Jeg forkastet alternativet. (Men noen ganger, som vist på bildet over, kommer man til hyggelige mennesker som setter opp strømgjere for anledningen).

* Tråd uten strøm – Om du har en hest som har respekt for tråd selv om det ikke er strøm på, har du fordelen av å kunne nøye deg med bare å ta med tråd som er lang nok til å surre rundt trestammer etc for å lage en provisorisk innhegning over natten. Dessverre ikke mulig med Frøya, som normalt er en notorisk utbryter, men en praktisk løsning ellers da den veier og fyller minimalt.

* Heller – dette krever at bruken er godt innarbeidet hos hesten på forhånd. Jeg anså at nytteverdien var liten, da hesten har mulgihet for å bevege seg utenfor rekkevidde i løpet av natten. Det trengs tilsyn under bruk av heller. Faren for at hesten snubler f.eks. om den blir skremt er også tilstede. Jeg forkastet dette alternativet.

* Oppbinding i langt tau – dette krever innlæring og trening på forhånd, for å sikre at hesten ikke får panikk om den vikler seg inn. Den må lære å være rolig og vente på hjelp. En nødvendig løsning enkelte steder, men dessverre alltid forbundet med fare. Har du en hest som du ikke er trygg på at klarer dette, vær nøye med å unngå å overnatte på steder der dette er eneste løsning. Arranger heller med noen i forkant slik at du kan få satt opp strømtråd eller ha hesten på en nabogård der det er innhegning eller trær. Over Dovre er dette spesielt vanskelig.  Bl.a. Kongsvoll og Ryphusan er dårlig tilrettelagt for hest.

* Løpestreng – dette krever også at bruken innarbeides på forhånd, men i mindre grad. Det krever også at det finnes trær eller andre muligheter for å feste tauet i god høyde over bakken. Det er viktig at hesten gjøres trygg på tauet som henger ned fra løpestrengen, under tilsyn, for å unngå evt. panikk om tau kommer borti eller rundt bena. Løpestrengen kan typisk strekke seg og bli slakkere i løpet av natten, noe man må kalkulere med på forhånd i forhold til hvor høyt du fester den. Jeg holder en knapp på løpestrengalternativet, sammen med opphold i innhegninger langs ruten der det er mulig. Løpestreng er også en flott løsning når du tar pauser underveis.

Bildet under viser Frøya i løpestreng på Sjoa Raftingsenter.

037red
Frøya i løpestreng på Sjoa raftingsenter.

Hvordan lage en løpestreng:

En løpestreng lager du med et båt-tau i ønsket lengde og tykkelse,f.eks. 7-10 mm tykt og 8-10 m langt, som du binder mellom to trær evt. vegg, den ene eller begge ender kan du utstyre med en krok i ønsker størrelse.
Tauet ned fra løpestrengen bør ikke være for langt, f.eks. 70-100 cm avhengig av hestens høyde. Dette for at hesten ikke skal kunne surre bena inn i tauet. Utstyr så dette tauet med en krok i hver ende, den ene hekter du på løpestrengen, den andre fester du i grima. Nå kan hestene bevege seg langsetter løpestrengen og ut til hver side.
Av sikkerhetsmessige grunner:
– Fest gjerne løpestrengen høyt, den slakker seg ofte i løpet av natten.
– Velg et tau som ikke er for tykt eller tungt, men hva du tenker er passe. Et båt-tau med en tykkelse på 7-10 mm skulle være passe. Det korte kan gjerne være av samme tykkelse.
– Bruk ikke alt for kraftige kroker, tenk sikkerhet, om hesten skulle komme ut for noe er det greit at krokene svikter. OBS! De må ikke være for svake heller. Bruk skjønn.
– Tren hesten til å gå i løpestreng på forhånd!
Tenk vekt og volum, men også sikkerhet.
Tips:
– Det korte tauet kan også brukes som leietau.
– Lag gjerne to, så har du et i reserve. Da slipper å drasse på et tykt og tungt leietau i tillegg.
– Det lange tauet kan du bruke til å strekke opp mellom to portstolper for å sperre av en innhegning uten grind, til å lage en provisorisk innhegning om det bare mangler noen meter, eller til å forhøye et gjerde som er for lavt- om stolpene er høyere enn gjerdet. Bruk fantasien!
Mitt var ca.9 meter + to korte lengder på ca 1 m.
Tau og kroker fås rimelig på f.eks. biltema.
Lykke til!
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: