19 juni 2012

Dagens vandring starter fra Varphaugen gård / Sjoa Raftingsenter og går til Otta turistsenter, ca. 11 km.

Denne dagen er det strålende sol. Etter frokostbuffe i hovedhuset og smøring av matpakker store nok for bergtroll, er vi klare til å fortsette vandringen.

Jeg har hatt tre mareritt på rappen denne natten og har våknet flere ganger. Alle tre handlet om tap og død og dyp, utrøstelig sorg. De gjorde så inntrykk at jeg husker dem i detalj den dag i dag. Hvorfor drømme så trist, helt plutselig? Tre rett etter hverandre? At solen skinner denne dagen er derfor veldig godt…

Pilegrimsleden fortsetter på den andre siden av E6 og går oppover i lia til Sjåheim, et flott utsiktspunkt. Stien oppover virker som et delvis uttørket bekkeleie, den består av steinete grunn og stedvis renner det vann ned langs stien, og flere bekker på tvers. Det går greit med hest.

Jeg har bestemt meg for å gi Frøya rytterfri en dag til, og på et tidspunkt, før vi når toppen, blir jeg sliten av å leie henne og stadig måtte holde henne igjen. Hun blir sikkert også lei av å stadig bli holdt igjen. Så jeg tenker at jeg skal prøve å la henne gå løs, sånn som vi har gjort så mange ganger før.  Hun kan gjerne løpe som en hund, litt foran på stien og litt etter, men alltid holde seg i nærheten. Hun er en leken, morsom og dramatisk hest med stor personlighet. Hennes indianernavn kunne være «MOT I BRYSTET». Hun har aldri vært redd for å si ifra om hva hun mener om ting. Det går bra et stykke, vi rusler og klatrer oppover i lag, men så plutselig skjener hun ut til siden og snur i en stor bue inne i skogen før hun setter av gårde nedover tilbake der vi kom fra. Alle marerittene farer gjennom hodet mitt med ett og jeg ser for meg det værste. Når hun kommer ned på E6, da… Jeg kaster fra meg alt jeg har, og flyr ned bakken etter henne. Jeg aner ikke hvor hjertet mitt er, men det er ikke i halsen. Det må være digert for jeg kjenner det både i øynene og ørene, det må ha havnet oppe i hjernen. Jeg er både blind og døv akkurat der. Og jeg kommer aldri til å tilgi meg selv. Jeg flyr til jeg får blodsmak i munnen og rundt en sving, der står hun og drikker fra en av bekkene som krysser stien. Jeg sakner farten og blir stående. Prøver å få igjen pusten. Holder pusten.

Puster.

Så prater jeg pent og går sakte, rolig og når frem til henne. Står ved siden av henne. Hun drikker. Jeg tar tøylen. Og står stille. Jeg kan ikke bli sint. Jeg står bare stille og er lettet. Så snakker jeg rolig. Roser. Stryker på henne. Og gjør om på saltaskene, setter meg opp i salen og rir mot Otta.

Etter toppen et stykke ned i bakken møtes vi og spiser matpakkene våre. Så krysser leden en stor bekk som er ganske stri, det er steinete her og en kjetting til å holde i, men ikke egnet til  å ta hesten over. Jeg følger derfor traktorveien videre i sikk sakk ned til E6, følger E6 nordover og støter på leden igjen etter ca. en km.

Så er det bare å følge leden langs E6 til Otta. Svein har stygge gnagsår og trenger å hvile føttene, så vi bestemmer oss for å overnatte på Otta turistsenter (det er vel det som heter Ulvolden på kartet, tror ikke dette er et pilegrimsherberge lenger). Vi får leie en hytte i enden av området, så Frøya får stå i løpestreng mellom trærne der det er mye saftig gress. Litt utpå kvelden kommer en ung elg og danser ute på jordet ved en dam som ligger der. Den holder på lenge, mens vi fortærer en diger pizza, den hopper og danser – kanskje er den nysgjerrig på hesten? Ung og leken? Jeg er litt usikker og må stadig ut og sjekke, jeg har ikke helt lyst til at den skal komme for nær og kanskje skremme hesten og skape kaos, men den holder seg på avstand. Frøya holder også et øye med den, mens hun later som ingen ting og beiter…

Dårlig bilde tatt med mobil en sen kveld, men her er elgen ute på enga og gresser og danser annenhver gang:

Refleksjoner for dagen: Når du tror det går bra går det galt. Og når du frykter det værste, går det bra…

(Jeg spurte hesten min -«Hvor mye frihet kan jeg gi deg?» Hun svarte: -«Ingen ting. Jeg vil hjem. »

Jeg har en hest med hjemlengsel…)

_____________________________________________________________

Snarvei til neste etappe: Etappe 12, Otta – Jørundgard – Dovreskogen.