Lørdag ettermiddag 2 sept. på vei sørover mot Oslo ser vi en liten hvit hund løpe på E6 i full fart nordover i krabbefeltet sørgående retning, vi har passert Skedsmokorset for en stund siden og er kommet rett nord for avkjørselen til Karihaugen. Jeg stopper i krabbefeltet og ringer politiet. De noterer det og ber meg kjøre videre da det er farlig å stoppe på E6. Men denne hunden må ha hjelp! Ikke mye du kan gjøre midt på E6 med 3 filer i hver retning, når hunden løper motsatt vei av kjøreretningen. Prøvde å få lagt ut noe info på «Med hjerte for hunder på rømmen» på fb, men fikk det ikke til. Kjente at jeg ble skjelven og svett. Vi var på vei til graven til mormor, som ville fylt 107 år hvis hun hadde levd. Hun brydde seg også om dyr, så kanskje tilgir hun at jeg ikke helt klarte å være tilstede i tankene da vi tente lys på graven hennes.

Utpå kvelden fant jeg noe info bl.a. på #nitrogruppa på fb, det viste seg at hunden var observert på E6 nordover og sørover til over kl 17.30, dvs at den hadde løpt frem og tilbake på motorveien i bortimot 3 timer. Hvordan er det mulig at en liten hund overlever det??

Noen meldte at den så skadet ut, det gjorde den ikke da jeg så den. Noen skrev at politiet var ute med søkshund og hadde funnet blodspor. Andre skrev at de hadde sett viltnemnda var ute og lette. Var det pga denne hunden? Skulle ønske jeg var klarsynt og kunne se hvor den var, eller at jeg hadde lange fleksible armer som bare kunne suse etter og trekke den inn i bilen.

Vi mennesker og våre unaturlige motorveier og harde, tunge metalldoninger! Hvor mange dyr dreper vi i trafikken og langs togskinnene årlig? Jeg søker og finner at det var over 8000 hjortedyr drept i trafikken i 2013-2014 ( https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/hjortavg/aar/2014-08-29 ) og at ca 2000 dyr drepes av toget årlig ( http://www.banenor.no/contentassets/0f5026b813854adc9557e332e961012e/handlingsplan-for-a-redusere-antall-dyr-pakjort-med-tog-2014-2017.pdf ). Det anslås at et dyr hver 5te time drepes av toget ( https://www.nrk.no/natur/13-000-dyr-drept-av-tog-siden-2000-1.4514846 ).

Å jeg blir så fortvila på dyrenes vegne. I tillegg jakter vi, skyter og slakter. Det er snart ikke ryper igjen på fjellet. Og nå skal vi utrydde villreinstammen i Nordfjella, over 2200 individer – de aller, aller fleste helt friske – fordi det er funnet ETT individ med skrantesyken og vi FRYKTER at det skal spre seg. Mens det allerede er funnet elg i helt andre områder som også er smittet. Hva med hjortedyra i de områdene? Hvor er logikken? Vi mennesker turer fram som om vi var helt uten empati og innlevelse, og jeg tror vi rett og slett har glemt evnen til å tenke oss om. Selv om enkeltindivider bryr seg, stormer massene frem som om vi styres kun av egoisme, eller frykt. Eller bare må følge strømmen akkurat som på E6, uten mulighet for å svinge av der vi vil. Ser vi virkelig ikke lenger enn nesa rekker, er vi blitt så blinde for hva som er naturlig? Hva vi driver med? Er det nå helt riktig, alt det vi gjør? Reglene vi lager, krigene vi fører, utnytting av naturen og måten vi behandler dyrene? Jeg kunne ønske vi bare stoppet opp litt.

Ikke hastet så veldig. Skulle ønske det ikke handlet om å komme fortest mulig frem hele tiden, men at vi kunne begynne å nyte at det går litt langsomt også. At øyeblikket faktisk fikk være helt stille. Så stille at vi klarte å kjenne etter hva livet hvisker til oss. At det ble litt mykere å møte oss, sett fra naturens og de ville dyrenes side. Eller den lille hunden på E6. Hvordan gikk det egentlig med den?

Fikk den et mykt møte med menneskeheten?

Har i dag snakket med div. politidistrikt og kommet fram til følgende info: Hunden ble meldt observert på E6 første gang kl. 14.45 og senere meldt flere ganger fram til rundt kl. 17.30. Ca 16.30 ble to menn sett løpende etter den på E6. Det ble satt inn 2 politibiler som kjørte frem og tilbake uten å finne hunden. Det ble også meldt inn slik at info skulle være synlig på veitavlene for de som kjørte denne strekningen på E6. Hunden ble ikke lokalisert. Politiet konkluderer med at saken forblir uløst.