«Horse is always and forever free at heart and in his soul. Horse is nature. Wild and free he lends his flight and freedom to his rider, to feel one with nature once more, if only for a moment.»   ~ Tonje Nove

  ~ * ~

Jeg har møtt mange hester i mitt liv. Enten jeg har kjent dem lenge eller kort, om de var i mitt eie eller ikke, har alle sammen berørt meg på en eller annen måte, og alle har lært meg noe om det å være hest, om meg selv og om livet.

«The horse is a mirror to your soul. And sometimes you might not like what you see in the mirror» ~ Buck Brannaman

Det er mange måter å tilnærme seg hester på. Av en eller annen grunn som jeg ikke kunne forklare, hadde jeg aldri lyst til å lære å ri på rideskole. Jeg ville bare være sammen med hesten, og å sitte opp på den virket som en naturlig og fantastisk ting, som fylte meg med frihet og glede. Så jeg fulgte min egen litt indianeraktige vei, helt til min svigerfar fant en Dansk avisnotis om Klaus Ferdinand Hempflig i 1997, som han klippet ut til meg. Jeg ringte til Klaus i Spania og fikk vite at det var en ledig plass på et 2 ukers kurs hos ham straks, kalt «Seeing, Hearing, Feeling», og jeg dro. Det satte standarden for all senere omgang med hester. På mange måter var det som en kime våknet, og jeg husket ting ingen hadde lært meg men som jeg innerst inne visste.

“Above all, let us begin to “feel”! The ability to feel is a gift from God to each one of us. Let us begin to feel ourselves and understand our horses.» ~ Klaus Ferdinand Hempfling

Dette var den læreren jeg ville ha. Han lærte meg ikke å ri, han lærte meg å kjenne etter hva hesten formidler. Hesten vil alltid spørre hvem du er. Er du den du gir deg ut for å være? Kroppsspråk er et universellt språk. Det er et språk som aldri lyver. Å kommunisere med hester gjennom kroppsspråk, som de selv bruker i kommunikasjonen med hverandre, hjelper til med å utvikle (eller vekke) også et menneskes personlighet og bevissthet. Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hvordan kommer jeg dit jeg vil?

“Listen to the horse. Try to find out what the horse is trying to tell you.” ~ Tom Dorrance

«A true horseman does not see his horse with his eyes, he feels his horse within his soul.» ~ Lesley-Ann

Klaus kom til Norge i 2006 og holdt et helgekurs som jeg var med å arrangere, og ikke 2 hele dager men bare et øyeblikk var nok for å gjøre meg oppmerksom på et problem i mitt eget indre, som det tok år å arbeide seg ut av, om ikke et helt liv. Klaus kan være rå i sin undervisning. Men det kan hesten også. Hvordan møter man det? Hva gjør du når du møter din egen frykt? Tyr du til tvang for å kue hesten eller lytter du til den og forsøker å finne svaret i deg selv?

“Proceed so that the horse finds himself willingly into the exercise, and not by force.” ~ Nuno Oliveira

Jeg har deltatt på andre kurs også, bl.a. i Akademisk ridekunst med Bent Branderup, Alexandra Myhren m.fl, her handler det mer om ridekunsten og det tekniske, mens hos Klaus beveger man seg dypt inn i arbeidet med å finne naturlig balanse, ikke bare i det ytre men også det indre; rense opp i tanker og følelser for å kunne møte og forstå hestens sjel, for på den måten å bygge opp hestens selvtillit og styrke, uten på noen måte å ty til tvang eller bryte den ned. Og det du gjør for hesten, gjør du for deg selv. Og det du gjør for deg selv, gjør du også for hesten…

«Riding is a partnership. The horse lends you his strength, speed and grace, which are greater than yours. For your part, you give him guidance, intelligence and understanding which are greater than his. Together you can achieve a richness that neither can alone. ~ Lucy Rees

I 2009 reiste jeg til Klaus i Danmark på en 4 ukers workshop i kroppsspråk og kommunikasjon. Men det handlet som forventet om mye mer.  Det ble 4 uker hvor mange dører åpnet seg til en dypere forståelse av meg selv, hva hesten er, hva den betyr, ikke kun for meg personlig men også historisk, for menneskehetens utvikling og hvor sterk symbolverdi den til alle tider har hatt; og fortsatt har! – For alle som arbeider med den. Det handlet om tillit, til prosessen, til skjebnen og å kjenne etter hvor veien går videre, for den hesten man har foran seg, men også til livet og øyeblikket. Og det er her det begynner å bli virkelig vanskelig! Det er her usikkerhet og frykt og alt annet grums kommer til overflaten og man får mulighet for å ta tak i det.

For et hestemenneske er arbeidet med hesten og det å bruke den som et speil en effektiv måte å lære seg selv å kjenne på. Og kunsten ligger i å gjøre som i Tai chi, bøye av som en ung kvist i vinden, sterk men fleksibel, og ikke være som en gammel, stiv og tørr kvist som vil knekke og falle til bakken.

“And what exactly do you whisper in the horse’s ear?”
Her reply was “Oh, it’s not what I whisper in the horse’s ear, its what he whispers in mine!” ~ Lucy Rees

Det er interessant at et dyr som tidligere for det meste var håndtert av menn, nå i dag i vår kultur hovedsakelig håndteres av kvinner. Hva betyr det?

«In riding a horse we borrow freedom.»  ~Helen Thomson

Hestehold for meg er en livsstil, og jeg ser hestene som mine ærligste læremestre, mine hjelpere og kompanjonger. De er mine umiddelbare speil som raskt og uten innpakning forteller meg hvor jeg står. Du kan nok lure andre mennesker, og lyve overfor deg selv. Men du kan aldri lyve for en hest.

«The horse knows. He knows if you know. He also knows if you don’t know.” ~ Ray Hunt

Samværet med dem har lært meg mye og har vært med på å forme meg til den jeg er i dag. For meg er hesten perfekt, og ingen ting jeg gjør ønsker jeg at skal endre det. En ridetur i skogen skal være en felles opplevelse av glede. En økt på ridebanen skal være for å styrke hestens rygg og evne til å bære meg uten å ta skade av det, og for å styrke kommunikasjonen imellom oss. Arbeidet fra bakken er om mulig enda viktigere enn arbeidet fra hesteryggen. Det er alle de små daglige tingene som bygger tillit og sterke bånd mellom hest og menneske.

A good horseman can hear his horse speak to him. A great horseman can hear his horse whisper. But a bad rider won’t hear his horse even if it SCREAMS at him. ~ Unknown

Mine hester har alltid hatt store uteområder med skog og eng og kunnet bevege seg fritt mesteparten av  døgnet, hele året. De eneste gangene jeg tar dem inn er når det er dårlig vær, når de står ved porten og ber om å få komme inn.

«A horse loves freedom, and the weariest old work horse will roll on the ground or break into a lumbering gallop when he is turned loose into the open.»  ~Gerald Raferty

«And God took a handful of southerly wind, blew His breath over it and created the horse… »   ~Bedouin Legend

«The essential joy of being with horses is that it brings us in contact with the rare elements of grace, beauty, spirit, and fire.»  ~Sharon Ralls Lemon

 

«A Hibernian sage once wrote that there are three things a man never forgets:  The girl of his early youth, a devoted teacher, and a great horse.»  ~ C.J.J. Mullen

 

«People have always scared me a bit, you see – they’re so complicated.  I suppose that’s why I prefer horses.»  ~From the movie Separate Tables, 1958

Svarten, Copperlad, Blackie, Tundra Solregn, Tundra Frøya, Kongsrud Ida, Atomvinter Rosa, Octhavia, Ronda, Lady, Alma m.fl. har alle vært mine hestekompiser opp gjennom tidene. Jeg vil fortelle en liten kort historie om hver av dem og hva de lærte meg, og flere bilder kommer – følg med!

«Vil du glede Gud skal du eie en hest.» ~ Sitat fra Koranen.