10 juni 2012

Dagens vandring starter fra konfirmantsalen i Veldre og går til Steinvik camping i Moelv, ca. 14 km.

Våkner med en verkefinger etter å ha skadet neglbåndet nylig. Låner litt grønnsåpe og holder fingeren i varmt grønnsåpevann en 10-15 min. for å trekke ut verken. Bruker den sammenleggbare kaffekoppen jeg har med meg, noe jeg skulle komme til å angre på senere fordi all kaffen i ettertid har smakt grønnsåpe. Starter dagens etappe etter en rask frokost og stell av hest og fastspenning og sikring av oppakning.

Det er godt å stoppe langs landeveien å oppdage at jeg helt har glemt bort tiden.  Jeg hadde håpet å oppnå det på to uker, men her er jeg allerede nå! Jeg har ikke noe annet ansvar langs vegen enn meg selv og hesten. Alle andre holder orden, på hager og hus og veikanter og alt jeg passerer. Det synker virkelig inn at jeg kan gi slipp. Solen skinner og gresset vaier. Jeg hviler, selv om jeg går…

Vi kommer til Tokstadfurua, en fredet furu som er ca 500 år gammel. Tenk her har den stått og vokst og sett mennesker komme og gå og verden forandre seg gjennom 500 år. Jeg skrur av mobilen og slutter å notere klokkesletter. For å spare strøm skrur jeg bare på mobilen en times tid fra kl. 17 hver dag, alle mine nærmeste får vite om det. Det er godt å slippe å være tilgjengelig. Helt nødvendig, faktisk. Hvis jeg skal klare å bare være i øyeblikket, her hvor jeg er, og ikke tenke på alt mulig annet alle andre steder.

Pilegrimsleden går langs Præstvegen om Prøysenstua. «Vet du hvor du er hen nå?» Spør en mann der vi står mens Frøya spiser gresset til Alf Prøysen. Jaaa.., svarer jeg, det er jo ikke store plassen, men en liten tribune var det der – dette var før det nye Prøysenhuset ble bygget, i dag kan du ikke unngå å vite hvor du er, når du står her.

Frøya forteller når hun er sulten, jeg merker at hun mister piffen, men bare hun får gresset litt da så er det «fit for fight» igjen etterpå. Og tro det eller ei, men her fyller hun drivstoff ved «fremad» –  ja, det heter stedet! Og for å komme fremad må man jo ha påfyll. Ja, ikke flybensin, da. Her er vi nok mer miljøvennlige enn som så, og rydder litt ugress i samme slengen 🙂

Vi camper for natten nord for Steinvik camping i Moelv, og jeg setter opp telt. Tar en dusj på campingen og koker vann på primus, lager til tørrmiddag fra forsvaret: Steinbitgryte med sopp, og varm pils. En bris av ensomhet kommer over meg på denne stranden. Og en slags uro over hva jeg har begitt meg ut på, men også blandet med fryd og frihetsfølelse. Frøya er urolig. Det er mye folk som går tur her, og to menn på sykkel kjente meg igjen fra tidligere på dagen i dag, de hadde sett oss langs veien. Mange hyggelige mennesker, og mange slags kommentarer, vi blir lagt merke til. Særlig Frøya får mye ros. Gruer meg litt til de bratte partiene i Gudbrandsdalen. Kan bli problematisk pga bagasjen som sklir, selv om det har gått bedre i dag. Jeg prater for mye i telefonen som går tom for strøm. Frøya roer seg litt etter hvert og jeg tar tidig kvelden.

________________________________________________________________

Snarvei til neste etappe: Etappe 3, Moelv – Brøttum.