4 juli 2016

Denne etappen starter fra Storbuan og går via Skaun sentrum til Konstadtunet, og byr på ca. 20 km med trasking, og skyss Svorkmo-Skaun. Denne strekningen har mange alternativer, som nevnes nedenfor:

Hadde det ikke vært for myrstrekket mellom Svorkmo og Skaun, ville jeg nok ikke tenkt på å velge Storbuan som overnatting med planer om å unngå Svorkmo helt, men heller fulgt pilegrisleden fra Olskastet til Svorkmo. Myrstrekket etter Svorkmo gjør det nødvendig å finne alternative veier mot Skaun når du har med hest, og nedenfor nevner jeg noen muligheter. Pilegrimsleden fra Svorkmo går forbi skytterhuset og videre opp gjennom skogen og over et myrstrekk. Den farligste og mest ufremkommelige strekningen går fra Snøtonsætra til Mellingsætra, og er på kun 4-5 km. Selv om noen lokalkjente hevder at man kan krysse med hest her på år med lite nedbør hvor myra er tørr (det ble visst gjort i gamle dager), ville jeg ikke ta sjansen på det. Andre lokalkjente jeg har snakket med sier det er for bløtt og farefullt for hest uansett værforhold.

Her er noen alternativer:

1. Et tips er myrstrekket som går nord for pilegrimsleden, denne stien skal være noe tørrere. Jeg har ikke selv sett denne stien og har ikke prøvd, men jeg ser den er markert på kartet både på pilegrim.no og på finn.no. Det er kanskje ikke å anbefale hvis det har vært mye nedbør, og det er værdt å merke seg at det kan være dårlig mobildekning innover der.

2. Alternativt kan man få hesten fraktet rundt mens man selv går over myrstrekket (eller blir med på transporten).

3. En tredje mulighet er å ri en omvei rundt, nordover langs Monsetjårvegen (472) til Fannrem, for så å ta t.h inn på Skaunavegen (470) og følge denne til den går over i Eriksvegen (grusveg) og følge denne forbi Ramsjøen og en skytebane på høyre hånd, veien blir etter dette til asfalt igjen og like etter tar man av t.h. inn en grusvei  og følger denne til man kommer ut på fylkesveg 751, ta t.h. på denne og følg den sørover til den støter på fylkesveg 754, følg så 754 videre til den støter på pilegrimsleden der denne kommer ut etter myrstrekket. Herfra kan man følge leden til Skaun. Denne omveien blir på ca 28 km fra man folater leden ved Svorkmo skytterhus til man er tilbake på den ca 3,5 km syd for Skaun. Totalt blir det her 31,5 km fra Svorkmo skytterhus til Skaun menighetshus.

Hvis du deretter ønsker å overnatte på Konstadtunet hvor det er pilegrimsinnkvartering og innhegning til hest, er det 5,4 km fra Skaun til Konstad nordre.

4. En fjerde mulighet er omveien sørøstover, som innebærer lange strekninger med bare asfalt og mye tung trafikk. Har du ikke noe imot dette, så tar du Hølondvegen (475) fra Svorkmo ned til Jåravegen (692), og så Jåravegen nordover til Hølondvegen (som nå er RV 708), og følger denne til Sandvika og Konstadtunet. Denne omveien er på ca 37 km fra den forlater leden til du er framme på Konstadtunet (Konstad Nordre).

Begge omveiene går delvis utenfor pilegrimskartene til pilegrim.no, men man kan printe ut kart over strekningen fra finn.no eller google earth, om man ikke får tak i trykte turkart som dekker dette området.

5. En femte mulighet er å forlate leden ved Løkken verk, ri til Storbuan gård, og fra Storbuan gård følge bomveien videre østover og så nordover, altså utenom leden, og ta over demningen. Man skjønner hvor demningen er ved å høre etter bruset fra fossen, og det går en smal, bratt sti ned. Hvis jeg skulle tatt med hesten min ned her ville jeg tatt av saltasker og alt utstyr, og leid den i sikk sakk ned skråningen og over den smale brua til den andre siden før jeg la på sal og saltasker igjen. Vil tro det går hvis du har en trygg og stødig hest. På den andre siden går en sti opp til Nævsveien, ikke like bratt, på tross av at det heter Helveteshaugen her, og vel oppe på snuplassen på den andre siden følger man veien videre og holder til venstre til man kommer ut på Hølondvegen, tar til venstre på denne nordover til Jåravegen – og den lange strekningen med asfalt og tung trafikk (se beskrivelse alternativ 4 lenger opp). Denne etappen blir på litt over 30 km. og tar deg fra Storbuan til Sandvika og Kondtadtunet, som ligger langs RV 708. Begge steder har både beite, dusj og oppredde senger.

*

___________________________________________________________________________

4 juli 2016

Vår vandring fortsetter. Vi dropper å krysse demningen og rir forbi, og følger traktorveien videre til Svorkmo, som er en nydelig ridevei. Deretter er planen å få hesten fraktet fra Svorkmo til Skaun, og så vandre 5,4 km. østover fra Skaun sentrum til Konstadtunet.

Jeg hadde jo først planer om å våge den 5.te muligheten nevnt over, men alt i alt fristet det lite etter hvert som jeg fikk mer innblikk i detaljene. Det hjelper ikke mye å ha smarte planer hvis det ikke blir noe hyggelig. Så selv om det ville spart oss for noen kilometer totalt sett, ville det blitt en lang dagsetappe som vi kanskje måtte dele opp, og sove under åpen himmel. Med løsningen vi nå har kommet fram til går vi en omvei utenom leden, men får bare 20 km å gå denne dagen også. En helt passe dagsetappe. (Vi skal jukse… Og det føles faktisk riktig hærlig!)

Vi har en kjempe fin tur mot Svorkmo denne dagen. Nydelig vær og en merkelig følelse av å være et helt annet sted, som Alaska, eller Canada, uendelig langt fra folk. Veien følger stedvis Trivja, en bred elv som renner stille men kraftfullt og nesten i høyde med skogsveien. Jeg rir i forveien og holder et godt tempo, og når jeg vil ringe Ida for å høre hvordan det går, oppdager jeg at det ikke er dekning. Jeg ER langt fra alt og alle!

Det er ikke en sjel å se langs denne strekningen, på ca. 10 km, før jeg begynner å nærme meg Svorkmo. Da kommer et skilt, og et til, og plutselig en syklist, som for øvrig er skrekkslagen for hesten. Han nesten velter på sykkelen når hesten løfter et bein mens han skal svare på spørsmål om hvor langt det er igjen til sivilisasjonen …

Først til høyre, så til venstre. Eller var det omvendt..? Neida… Og så over brua, og ut på Bustadvegen..

Bustadvegen! Veiene har begynt å ha navn! Da er det vel ikke lenge til vi er framme i Svorkmo…?

Betsemmer meg for å vente på Ida og Trym, og plutselig er det dekning. Octhavia gresser og hun rekker å gresse mye, før de når oss igjen. Og Trym får hvile på hesteryggen et stykke mens jeg bærer sekken hans…

I Svorkmo blir vi plukket opp av en hyggelig hestekar, som peker og forteller om alt vi passerer, om området og historier herfra, hva han har drevet med i livet og det er ikke rent lite.  Han heter Amund Kvåle, som eier både Spikeld og Sjefen, hvem har ikke hørt om dem, og han har også ridd langt i sin tid, Trondheim – Oslo på 14 dager, med to hester og en gammel militærsal, fordi han tapte et veddemål. Det er gøy å reise som pilegrim i Norge, man lærer litt av hvert! Takk Amund, for skyssen og praten!

Både kirken og menighetshuset i Skaun er stengt når vi kommer, men Octhavia får masse oppmerksomhet av de ansatte på Coop Skaun, hun blir tatt bilde av og får epler, og vi andre handler torske-loins, smør og poteter, gulrøtter, brokkoli, kvikklunsj, rundstykker og chips, stapper det inn der vi synes det er plass og setter av gårde mot Konstadtunet.

Når vi er på det mest slitne, og synes vi har trasket og trasket og trasket, synes jeg hesten går så rart, liksom skumper borti meg hele tiden der jeg går og leier den langs vannet. Og når jeg snur meg og ser, henger hele salen med alle saltaskene fulle av torsk og poteter ujevnt fordelt, halvveis under magen på hesten. Ikke rart hun gikk rart stakkar,  men noe panikk er det ikke snakk om. Jeg vet ikke hva hesten tenkte, men jeg får ialle fall dårlig tid, tenker hva hvis det kommer en diger traktor nå, eller noe annet midt oppi dette, som potensielt kan utløse en uheldig reaksjon? Derfor blir det ikke noe bilde før alt er løsnet, tatt fra hverandre og lagt på plass igjen. Men altså, her skjedde det! Kul hest! Og en sliten Ida…

Vel fremme på Konstadtunet får vi en varm velkomst av Torill og et solid håndtrykk av Kjell, ettermiddagssolen skinner så vennlig og jeg får vite at han har gjort klart et beite hvor Octhavia kan gå. Men når jeg skjønner at hun skal stå på nedsiden av den trafikkerte veien med bare en enkelt strømtråd uten strøm, aner jeg uråd. Og når de skjønner at jeg blir engstelig for at hun skal bryte seg ut og krysse veien for å komme opp på tunet til oss andre og hestene som gresser på alle kanter rundt oss her oppe, bestemmer han seg for å dra til Meldal for å kjøpe et nytt strømapparat til å ha på det nedre beitet, og ikke noe mere snakk. Og slik blir det! Snakk om service…

Mens vi steker torske-loins og koker poteter står  Octhavia bundet til en bjørk, hun står fredelig og venter uten å lage bråk. Hun har hatt en tendens til å være urolig akkurat når hun kommer fram et sted, men har vist seg å snart falle til ro. Når Kjell er tilbake setter vi på en ekstra tråd og kobler på strøm, og så slippes Octhavia ut på et digert beite som strekker seg flere hundre meter bortover langs veien. Jeg kikker etter henne rett som det er og det ser ut til at hun har falt til ro. Vi spiser ute i sola og er enig om at torsken smaker fantastisk.

Vi blir mette og køyer tidlig i bryggerhuset på Konstadtunet, hvor Torill forteller at familien har tradisjon for å feire julaften. Alt som er gjort her inne, enten det er en list eller en annen detalj, er nøye tilpasset, og alt er så ordentlig og gjennomført. Og neste morgen før vi drar derfra, ber jeg datteren videreformidle at detaljene blir lagt merke til!

___________________________________________________________________________

Snarvei til neste etappe: Etappe 25, Konstdatunet, Skaun – Kleivan, Buvika.