Kategoriarkiv: Dyrevelferd natur og miljø

Blog, Dagens hjertesukk, Dyrevelferd natur og miljø

Hvorfor er vi så redd ulven?

Legg igjen en kommentar

Vil bare minne om hva som er farligst for mennesker i Norge:

Når det gjelder brå død, er det trafikken. Dernest er det drap begått av andre mennesker. Det farligste for kvinner i så henseende, er menn – partnere.

Så hvorfor er vi så redd ulven?

De som dreper aller mest i verden, er mennesker. Vi dreper absolutt alt, vi dreper hverandre i milliontall, og vi torturerer.

Så hvorfor er vi så redd ulven?

Våre politikeres beslutninger – og handlingslammelse – er med på å true alt liv på jorda. Selve livsgrunnlaget for oss alle sammen, og livet slik vi kjenner det i dag.

Så hvorfor er vi så redd ulven?

Vi har overforbrukt antibiotika, og muligheten for at bakterieinfeksjoner begynner å ta liv for alvor som det gjorde for 150 år siden er en absolutt overhengende mulighet.

Så hvorfor er vi så redd ulven?

Over 3000 personer dør av hjerneslag i Norge hvert år (tall fra Folkehelseinstituttet). Enda flere dør av hjerte-kar-sykdommer, mens kreft er den aller hyppigste dødsårsaken i Norge.

Ingen er drept av ulv. Så hvorfor er vi så redd den?

Hvorfor er vi mer redd ulv enn elg? Kuer? Flått? Som i motsetning til ulven faktisk har tatt liv…

Det finnes en nettside med statistikk på årsaker til død i Norge.

Der kan man sjekke hvor mange mennesker som er drept av ulv de siste 200 årene. Du finner ingen. På SNO sine nettsider derimot (Rovviltportalen), vil du finne tall på hvor mange ulver som er drept av mennesker. Hvis du leser dette og er en av de som frykter ulven, håper jeg du kjenner etter hvorfor du er det. Er det virkelig grunnlag for å frykte den?

Ulv på Langedrag 2017. Foto: Tonje Nové.

http://statistikkbank.fhi.no/dar/

https://www.vg.no/spesial/2016/partnerdrapene/overview/stats 

http://www.rovviltportalen.no/content/500042707/Rovbasen

https://forskning.no/rovdyr-okologi-ulv/ulv-dor-pa-grunn-av-mennesker/

Blog, Dagens hjertesukk, Dyrevelferd natur og miljø

Hvorfor har vi nulltoleranse for ville dyr?

Legg igjen en kommentar

Det er en ting jeg lurer på: Over 100 personer ble drept i trafikken i Norge i 2018. Det er en reduksjon siden året før, og det er man glad for. Men alle vet, og det er en slags allmenn aksept for, at noen dessverre vil omkomme i trafikken i året som kommer også. Men her kommer spørsmålet: Hva hadde skjedd om like mange ble drept av rev? Det hadde blitt fullstendig ramaskrik. Hvorfor er det verre? Hvorfor har vi 0-toleranse overfor ville dyr?

cleo1988
Tonje og Cleo ved Mjøsas bredder 1988

(Bildet viser meg på 80-tallet med en nær slektning av ulven)

Blog, Dagens hjertesukk, Dyrevelferd natur og miljø

Takknemligheten og nok er nok

Legg igjen en kommentar
Takknemlighet er blitt en bortgjemt følelse i vår kultur. Det er ikke «in» å være fornøyd med lite, vi skal alle jage videre etter mer, gi meg MER. Men når er det nok? Når føler vi at vi kan lene oss tilbake, og være takknemlige for det vi har? At vi er tørre, og varme, og mette? Det snakkes om teknologisk utvikling, men er det ikke mer en innvikling? Vi må ha flere arbeidsplasser, flere boliger, mer olje, økte investeringer, økt velstand – men så var det det, da. På bekostning av hva? Over 70 % av insektene er forsvunnet i løpet av 25 år. Nå vil regjeringen frede hule eiketrær, for å hjelpe insektene. Mens det sprøytes insektmidler over avlingene. Rett ved siden av det hule eiketreet.
Når skal vi lene oss tilbake, puste litt dypere og se sammenhengene? At akkurat nå, så er det kanskje nok? Kjenne litt på luften som berører huden, og la måtehold få plass i livet igjen. Gjenkjenne hverdagens mange små undere, som en vedkubbe som spirer lenge etter at den er hogd – kjenne undring  og gi takknemligheten rom.
Alt som lever ønsker å leve. Og vi mennesker dreper usannsynlig mye. Vi setter drap i system, som ingen annen art på jorden. Men vi kaller det ikke drap, vi sier ekspedere, høste, beskatte, uttak, avlive. Vi er så utrolig redd for døden og enda er det døden vi beskjeftiger oss mest med. Vi føler oss høyt hevet over andre vesener, men likner mest en gresshoppesverm som legger landskapet øde etter oss. Eller en virusinfeksjon som gir jordkloden feber.
Det sies at mange danset mens Titanic sank. Er det det vi gjør? Danser med alle våre duppeditter mens vår eksistens beveger seg mot avgrunnen og jorden forbereder seg på å kvitte seg med oss? Jeg bare spør.
Og når spørsmålet er stilt, hva kan så hver og en av oss gjøre? Kanskje bare tenke at nå er det nok. Kikke litt rundt, opp fra mobiltelefonen og kjenne at det lukter vinter. Eller sommer. Og innse hva det betyr. Hva er det som gjør at det lukter vinter? Høsten har en egen lukt. Preget av bladene som dør. Kanskje vi bare skal gjøre nettopp det – trekke pusten dypt og være fornøyd. Takknemlighet er en undervurdert følelse. Kjenn etter om du fortsatt finner den igjen. Det er den som kan redde verden.
Blog, Dagens hjertesukk, Dyrevelferd natur og miljø

En liten hvit hund på E6

2 kommentarer
Lørdag ettermiddag 2 sept. på vei sørover mot Oslo ser vi en liten hvit hund løpe på E6 i full fart nordover i krabbefeltet sørgående retning, vi har passert Skedsmokorset for en stund siden og er kommet rett nord for avkjørselen til Karihaugen. Jeg stopper i krabbefeltet og ringer politiet. De noterer det og ber meg kjøre videre da det er farlig å stoppe på E6. Men denne hunden må ha hjelp! Ikke mye du kan gjøre midt på E6 med 3 filer i hver retning, når hunden løper motsatt vei av kjøreretningen. Prøvde å få lagt ut noe info på «Med hjerte for hunder på rømmen» på fb, men fikk det ikke til. Kjente at jeg ble skjelven og svett. Vi var på vei til graven til mormor, som ville fylt 107 år hvis hun hadde levd. Hun brydde seg også om dyr, så kanskje tilgir hun at jeg ikke helt klarte å være tilstede i tankene da vi tente lys på graven hennes.
Utpå kvelden fant jeg noe info bl.a. på #nitrogruppa på fb, det viste seg at hunden var observert på E6 nordover og sørover til over kl 17.30, dvs at den hadde løpt frem og tilbake på motorveien i bortimot 3 timer. Hvordan er det mulig at en liten hund overlever det??
Noen meldte at den så skadet ut, det gjorde den ikke da jeg så den. Noen skrev at politiet var ute med søkshund og hadde funnet blodspor. Andre skrev at de hadde sett viltnemnda var ute og lette. Var det pga denne hunden? Skulle ønske jeg var klarsynt og kunne se hvor den var, eller at jeg hadde lange fleksible armer som bare kunne suse etter og trekke den inn i bilen.
Vi mennesker og våre unaturlige motorveier og harde, tunge metalldoninger! Hvor mange dyr dreper vi i trafikken og langs togskinnene årlig? Jeg søker og finner at det var over 8000 hjortedyr drept i trafikken i 2013-2014 ( https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/hjortavg/aar/2014-08-29 ) og at ca 2000 dyr drepes av toget årlig ( http://www.banenor.no/contentassets/0f5026b813854adc9557e332e961012e/handlingsplan-for-a-redusere-antall-dyr-pakjort-med-tog-2014-2017.pdf ). Det anslås at et dyr hver 5te time drepes av toget ( https://www.nrk.no/natur/13-000-dyr-drept-av-tog-siden-2000-1.4514846 ).
Å jeg blir så fortvila på dyrenes vegne. I tillegg jakter vi, skyter og slakter. Det er snart ikke ryper igjen på fjellet. Og nå skal vi utrydde villreinstammen i Nordfjella, over 2200 individer – de aller, aller fleste helt friske – fordi det er funnet ETT individ med skrantesyken og vi FRYKTER at det skal spre seg. Mens det allerede er funnet elg i helt andre områder som også er smittet. Hva med hjortedyra i de områdene? Hvor er logikken? Vi mennesker turer fram som om vi var helt uten empati og innlevelse, og jeg tror vi rett og slett har glemt evnen til å tenke oss om. Selv om enkeltindivider bryr seg, stormer massene frem som om vi styres kun av egoisme, eller frykt. Eller bare må følge strømmen akkurat som på E6, uten mulighet for å svinge av der vi vil. Ser vi virkelig ikke lenger enn nesa rekker, er vi blitt så blinde for hva som er naturlig? Hva vi driver med? Er det nå helt riktig, alt det vi gjør? Reglene vi lager, krigene vi fører, utnytting av naturen og måten vi behandler dyrene? Jeg kunne ønske vi bare stoppet opp litt.
Ikke hastet så veldig. Skulle ønske det ikke handlet om å komme fortest mulig frem hele tiden, men at vi kunne begynne å nyte at det går litt langsomt også. At øyeblikket faktisk fikk være helt stille. Så stille at vi klarte å kjenne etter hva livet hvisker til oss. At det ble litt mykere å møte oss, sett fra naturens og de ville dyrenes side. Eller den lille hunden på E6. Hvordan gikk det egentlig med den?
Fikk den et mykt møte med menneskeheten?
~ * ~
Har i dag snakket med div. politidistrikt og kommet fram til følgende info: Hunden ble meldt observert på E6 første gang kl. 14.45 og senere meldt flere ganger fram til rundt kl. 17.30. Ca 16.30 ble to menn sett løpende etter den på E6. Det ble satt inn 2 politibiler som kjørte frem og tilbake uten å finne hunden. Det ble også meldt inn slik at info skulle være synlig på veitavlene for de som kjørte denne strekningen på E6. Hunden ble ikke lokalisert. Politiet konkluderer med at saken forblir uløst.
~ * ~
Er hunden kommet til rette eller ligger den skadet / død et sted i området? Det får jeg kanskje aldri vite. Men jeg sender fortsatt en bønn om at vi mennesker sakner farten litt, stopper opp av og til og kjenner etter hva naturen og dyrene har å fortelle oss.