Pilegrimsvandring hest, etappe 20: Oppdal – Rennebu

29 juni 2012

Dagens vandring starter fra Imi stølen på Oppdal og går til Hæverstølen i Rennebu, ca. 21 km.

Vi tar det rolig denne morgenen og kommer oss ikke av gårde før i 11.30 tiden. Svein er lei av vandreskoene sine og drar tilbake til kjøpesenteret i Oppdal og kjøper solide fjellstøvler. Så bærer det av gårde mot Rennebu. Dette er en enkel og grei etappe uten noen utfordringer som jeg kan huske. Stort sett langs asfalt- og grusvei. Alt det vanskeligste ligger bak oss, fremover er det et mye mer vennlig landskap og nå er det bare å kose seg. Jeg merker at jeg begynner å glede meg til vi kommer til Trøndelag med alle sine kulete åser inn mot Tronheim, og synet av Nidarosdomen som troner mot himmelen når man kommer over den siste åskulen og landskapet vider seg ut. Jeg har sett det på bilder og kjenner det kribler i magen når jeg tenker på det.

Jeg hadde i utgangspunktet lurt på å overnatte på Langklopp fjellgård, men følte meg frisk og rask og bestemte meg for å ri tre kilometer til og heller overnatte på Hæverstølen. Det ville gi oss et forsprang neste dag. Planen var da å nå  Meslo, jeg hadde allerede snakket med Ingrid Meslo og avtalt at selv om hun var dratt på setra med sauene sine, var det åpent for oss pilegrimer og en egen innhegning ventet på Frøya.

Vi ankommer Hæverstølen som består av 8 gamle laftebygninger fra 16 og 17 hundre tallet, det utgør et sjarmerende tun og vi blir tatt godt imot av innehaverne og vist rundt.

Hæverstølen.
Hæverstølen.
Hæverstølen.
Hæverstølen.
Hæverstølen.
Hæverstølen.

Selve sælehuset er ikke så gammelt, det er en hytte opprinnelig bygget for OL på Lillehammer, men senere tatt ned, flyttet og satt opp her og fungerer nå som pilegrimsherberge. Det er ingen vinduer i sælehuset annet enn de som finnes i torvtaket.

Sælehuset på Hæverstølen.
Sælehuset på Hæverstølen.
Sælehuset på Hæverstølen.
Sælehuset på Hæverstølen.
Frøya på Hæverstølen.
Frøya på Hæverstølen.

Frøya får gå og gresse litt på plenen mens vi sitter ute og nyter sommeren, men får gå nede på enga om natten. Jeg kjenner at jeg er stolt av hesten min. Og jeg liker å sitte og hvile blikket på henne. Det har jeg i grunnen alltid gjort, men hun har aldri vært i så god form og så vakker som nå. Hun får komplimenter og oppmerksomhet over alt hvor hun kommer. Jeg gleder meg til å nå målet, la henne hvile et par dager og så ta henne med hjem, og jeg gleder meg til å slippe henne ut på enga der hjemme. Jeg vet at hun ikke kan fordra å kjøre hestehenger, men hun vil elske å komme hjem. Vel hjemme skal hun få slippe å kjøre henger igjen på lenge, lenge. Tenk når jeg stopper hengeren og åpner lemmen og hun oppdager hvor hun er! Det blir stas!

Det er avtalt hvor hun skal stå de par dagene vi planlegger å være i Trondheim, mens vi mennesker feirer at vi har nådd målet. Det er bare rundt 100 km igjen, og vi tenker å klare det på fem dager…

Gulatingsloven.
Gulatingsloven.

Må forresten nevne Gulatingsloven fra 900 tallet, en kopi henger inne i sælehuset og vitner om hvor harde tider det en gang var. Les den, og du får frysninger! (Klikk på bildet for full størrelse).

Gulatingsloven
Gulatingsloven

Med Gulatingsloven i tankene legger vi oss til å sove rundt midnatt.

_________________________________________________________________________

Snarvei til: 30 juni 2012

Snarvei til neste etappe: Etappe 21, Langklopp – Meslo 2016

Reklamer

2 kommentarer om “Pilegrimsvandring hest, etappe 20: Oppdal – Rennebu”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: