«En fullkommen bevissthet kom inn fra den uendelige virkeligheten en gang for å være med på et sirkus, som den hadde hørt var så spennende. Mange hadde hørt om sirkuset og kom stormende fra fjern og nær, så det ble stor trengsel foran inngangen til sirkusplassen. Da den fullkomne bevisstheten, som bar det ærverdige navn Yechidah, endelig kom fram til billettluken, fikk den vite at den måtte velge mellom å sitte på høyre eller venstre side av manesjen.

– «Ja men jeg vil gjerne sitte i midten,» sa Yechidah. – «For der kan jeg se like godt til alle kanter.»

– «Nei, det kan du ikke, for der oppfører sirkusartistene sine sirkusnumre, og på midten ligger inngangen til sirkusteltet. Du må velge på hvilken side av inngangen du vil sitte…»

– «Hva er forskjellen?» Ville Yechidah vite.

– «Forskjellen er at når du sitter på venstre side, vil de fleste andre sitte til høyre for deg, mens sitter du til høyre vil de fleste andre sitte til venstre. Men uansett er manesjen alltid rett foran deg, og hvor mye du må dreie hodet for å se avhenger av hvor langt fram du sitter. Det er egentlig ikke noe særlig forskjell. Noen foretrekker det ene og noen det andre…»

– «Hm… ingen forskjell… Og allikevel omvendt…?» Yechidah mumlet undrende.

Billettøren ble utålmodig og sa:

– «Du må bestemme deg – det er mange som venter!» Og alle som ville på sirkuset presset på, så Yechidah måtte bestemme seg.

– «La meg få en billett til høyre, da…» Og slik ble det.

Da den fullkomne bevisstheten med det ærverdige navn Yechidah skulle inn gjennom porten, tok en vakt tak i billetten og rev den i to, og ga en liten rest tilbake. På den sto navnet på sirkuset og den siden av manesjen som Yechidah hadde bedt om å sitte, og nederst i høyre hjørne sto det: Benkerad 2.

Noen fikk ikke den billetten de ønsket og tok til takke med en annen, for de ville på sirkus, og forestillingen ble fort utsolgt. Alle ble vist inn til den riktige benkerad, og så begynte forestillingen…

Yechidah satt ivrig på benkerad 2 og så på alle artistene. De gjorde noen flotte krumspring og hoppet og danset over det hele, og mye forundret Yetchidah. Det kunne være vanskelig å følge dem med blikket noen ganger eller forstå hvordan de kunne gjøre hva de gjorde, og når en av dem falt og ble skadet var det nesten umulig å sitte stille. Men Yechidah hadde ikke lov til å gripe inn, det var en barriere mellom benkene og manesjen. Ville man over den måtte man arbeide som artist eller dyrepasser, kanskje som klovn, eller løvetemmer. Så måtte man følge med sirkuset hvor hen det dro, og sørge for at de oppgaver man påtok seg ble utført, og gjennom det hjelpe sirkuset fremover og tjene til livets opphold, som det het. Yechidah ville gjerne inn i midten av manesjen – og slik begynner eventyret om livets sirkus…»

~ *  ~

Teksten er et utdrag fra boken …en Port til Salighet, skrevet av Tonje Nové Sønsteby, utgitt på Aurum Forlag i 1998. Boken finnes i restopplag og kan bestilles ved å benytte kontaktformularet på denne websiden.