Postskriptum

Da Yechidah hadde reist med sirkuset lenge nok til å kjenne alle sirkusnumrene og det som skjedde bak kulissene, var ferden over for Yechidahs del. Den avrevne billetten hadde Yechidah mistet. Og I.D.-merket, som alle ansatte i sirkuset bar, ga Yechidah fra seg i porten liksom alle ansatte gjorde når de forlot sirkusets arena; og så bar det ut på hjemveien.

Det hadde vært jubel og ekstase, spenning og prestasjoner. Det hadde vært tvang og straff og slit og svette. Det hadde vært stolthet og sjalusi og vennskap. Det hadde vært ømme stunder og såre stunder – for det meste bak kulissene, og glede og seier og jubel igjen. I fellesskap hadde de stått for forestillingene og trukket sirkuset videre, til nye bifall av jubel og admirasjon fra tilskuerskarene…

Yechidah snudde seg og så seg tilbake. Var det med vemod eller glede? Sirkuset lå der nede i dalen så fargerikt og livlig, og alle som var igjen på sletten var fullt opptatt med sine gjøremål. Det strømmet stadig nye til, og andre fra… Alle brakte de hjem til fellesskapet det de hadde opplevd, og det var ikke den ting en eller annen ikke hadde prøvd. Tenk så mange muligheter der er, tenkte Yechidah. Ikke rart det eksperimenteres og lekes og nytes, det er jo det de er til, som gjør det, de er skapt for å sprenge grenser og Sirkuset er skapt for dem…

Der var akrobater og fakirer, løvetemmersker og klovner, sjonglører og musikere og kunstnere og sangere. De var alle sammen med på å samle data om Guds skaperverk, og tok med seg sine opplevelser for å dele dem med alle andre, så alle til slutt visste hvordan alt var, og alle hadde gjort alt…

Yechidah gikk og tenkte for seg selv da en annen fullkommen bevissthet la hånden sin på Yechidahs skulder. Det var Sahasrara, en gammel kjenning som gikk samme vei, og liksom Yechidah hadde Sahasrara gitt fra seg sitt I.D.-merke ved utgangen.

– «Kjære Yechidah – så godt å se deg! Der nede virket det uendelig lenge siden… Men her er du jo!» De omfavnet hverandre og gikk i stillhet, høytidelig og feststemt. Så kom Sahasrara i tanke om sin siste filosofiske oppdagele fra sirkusets arena, og de begynte å samtale lavmælt.

(Resten av Postskriptum er å finne i boken…)

~*~

 

Teksten er et utdrag fra boken …en Port til Salighet, skrevet av Tonje Nové Sønsteby, utgitt på Aurum Forlag i 1998. Boken finnes i restopplag og kan bestilles ved å benytte kontaktformularet på denne websiden.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s