Den Usynlige Virkeligheten ~ utdrag fra kapittel 12

En solstråle finner veien inn gjennom en glippe i gardinen og treffer Saras øyelokk. Det får henne til å trekke bevisstheten mot sin fysiske tilværelse, og en stemme hvisker etter henne: «Husk – der er hensyn å ta til den motsatte pol!» Og så glir hun inn i kroppen og åpner øynene for solen. «Der er hensyn å ta til den motsatte pol…» Sara gjentar ordene med undring. «Den motsatte pol…»

Hun griper pennen og notatboken og skriver: «Ord jeg fanger i det jeg våkner av en drøm. Det er en dialog som pågår mens jeg drømmer. I det jeg våkner kan jeg fange opp noe som ikke var en del av selve drømmen men en helt klar bevissthetstilstand, en dialog mellom meg og… og de elementer som skaper drømmen… Hvor bevisstheten er krystallklar, betraktende, mental… En dialog mellom personligheten og tankens klarhet, og mellom tankens klarhet og Sjelen…

Den siste tiden når jeg våkner har jeg nådd å få meg noe fra dette «planet», denne sfæren. Et bruddstykke, det siste bruddstykket av en klar dialog mellom meg her og meg «der». Noe som jeg ikke nødvendigvis ville husket ut fra drømmen, fordi det ikke hører med til drømmen – fordi det ikke er en drøm…

Men jeg husker også drømmen, en drøm om en uttørket slette, en virvelvind og en masse kaos som feide over landet hvor folk løp rundt uten mål og mening. Noen gikk rundt og samlet inn sprøyter så de kunne vaksinere de barna som fortsatt levde, for at de ikke skulle dø av diaré og kolera. Men barna døde allikevel, de lå omkring på marken og døde av tørst. Jeg svevet over barna og over markene, og omkring hjelpekorpsene – uten å kunne bryte inn. Jeg prøvde å forklare hvordan det hang sammen, – at barna trengte vann. Rent vann. At de hadde nok mat i landet, hvis de fikk beholde den selv… At barnas foreldre hadde mulighet for å overvinne tørken, hvis det ikke var for at de som allerede hadde alt ville ha enda mer. Men det var til ingen nytte, for ingen hørte meg…»

Sara opplever det hun har drømt som mer enn en drøm. Hun opplever at det er virkelig, og hun har rett. For en drøm med bilder fra underbevisstheten som den mentale sfære betrakter og kommenterer sammen med personlighetens bevissthet (for å fordøye inntrykk eller analysere dagens hendelser og planlegge den neste dag), kan løpe som en parallell film samtidig med en reise i følelsenes verden og legge seg over denne og blande de forskjellige virkelighetene sammen. Mange slike «filmer» kan løpe samtidig og legge seg oppå hverandre og gi opplevelsen av at vi drømmer uforståelig og usammenhengende nonsens, fordi vi ikke klarer å skille det ene fra det andre. Det er en av den fysiske hjernens begrensninger, og begrensninger i personlighetens bevissthet når den bare kan oppfatte virkeligheten i tre dimensjoner. Men der dialogen foregår, der Sara ikke er bundet i tre dimensjoner, der har hun full oversikt. Der er allting klinkende klart…

 

~*~

 

Teksten er et utdrag fra boken …en Port til Salighet, skrevet av Tonje Nové Sønsteby, utgitt på Aurum Forlag i 1998. Boken finnes i restopplag og kan bestilles ved å benytte kontaktformularet på denne websiden.

 

Foto: Cecilie Sønsteby (Copyright), gjengitt med tillatelse.  https://www.flickr.com/photos/nemi1968/

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s