En Gnist blir Tent ~ utdrag fra kapittel 8

– «Tenk om du ikke fortalte meg dette, tenk om du holdt alle erkjennelsene for deg selv. Da ville ingen få glede av din visdom. Ikke jeg nå. Ingen ville få vite hva de ikke vet og har glemt. Visdommen ville gå til spille…»

– «Hver tanke og hver opplevelse vi har og noen gang har hatt, er å finne i det Uendelige og Evige. Vi behøver ikke gjenlegge monumenter av hver opplevelse vi har i enhver verden i himmelrommet. Det jeg har opplevd er en del av meg som er en del av alt, og kan aldri bli borte. Det vil alltid finnes tilgjengelig for den som ønsker kjennskap til det. Alt er synlig i det usynlige…»

– «Hvordan skal jeg klare å holde på alt dette når du ikke er her mer…?» Spør Sara. Det indre suget kommer fram igjen og sammen med suget kommer tårene. – «Så ofte har jeg opplevd at alt det gode forsvinner…» Hun hvisker og kroppen røper hennes lengsel etter Ains solide omfavnelse. Hvile seg i Ain for å slippe å kjempe selv, mot lyset i den andre enden av den mørke tunnellen akkurat som Ain hadde snakket om…

– «Jeg håper du får en drøm i natt,» svarer Ain. – «En drøm som forteller deg at du selv vet alt det jeg har sakt, og uendelig mye mer… At du er fullkommen og uendelig, virkelig så du opplever det med alle dine sanser – så det blir mer enn ord i erindringen. For ensomheten og suget du føler og alle hendelser som hender deg, er der fordi det opprettholder en balanse i deg. Til og med ethvert symptom du måtte ha er noe fra ditt indre som prøver å fortelle deg noe. Hvis du vet hva det er og er rede til å forandre på det, vil du forandre det og det vil opphøre. Hvis ikke er det nødvendig at du er som du er akkurat nå og da er det fullkomment. Jeg må gå nå. Husk drømmene dine og skriv dem ned. For du behersker ordet…»

Ain reiser seg fra benken, og lyset fra gatelykten over får hårspissene til å funkle omkring hodet som kråkesølv i en sten.

– «Du treffer meg igjen her om du ønsker det», sier Ain til slutt.

– «Jeg vil gjerne se deg igjen. Hvis det går.» Saras fingre fomler i lommene. – «Her er telefonnummeret mitt. Jeg bor på rom 212.» Hun rekker fram hånden med en papirlapp. Sara Yana – står det på den. Og et telefonnummer skrevet med sirlig håndskrift.

– «Takk,» sier papirlappens nye bærer og gir Sara Yana et blikk av visshet.

– «Du er en engel. – Med stor E!» Roper Sara. Og så forsvin­ner «Engelen»…

 

~*~

 

Teksten er et utdrag fra boken …en Port til Salighet, skrevet av Tonje Nové Sønsteby, utgitt på Aurum Forlag i 1998. Boken finnes i restopplag og kan bestilles ved å benytte kontaktformularet på denne websiden.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s